Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kvelp, kvalp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvelpr, jamfør svensk valp; dansk hvalp

Tyding og bruk

unge av hund eller anna dyr av hundefamilien
Døme
- få kvelpar
- - hundekvelp
  - revekvelp
  - ulvekvelp
nedsetjande: jypling, lømmel;
jamfør gutekvelp

kvelpe, kvalpe

kvelpa, kvalpa

verb

Tyding og bruk

Døme

hunden hadde kvelpa;
revetispa kvelpa i hiet

ihelslått

adjektiv

Opphav

av slå i hel

Tyding og bruk

som er slått i hel;

bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ein ihelslått kvelp;
- ihelslåtte kvelpar
bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- han vart ihelslått;
- dei vart ihelslått

hundekvelp, hundekvalp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge av hund;

welfar

substantiv hankjønn

Opphav

av det tyske namnet Welf, opphavleg tilnamna; same opphav som kvelp

Tyding og bruk

medlem av tysk fyrsteslekt frå mellomalderen

revekvelp, revekvalp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvelp av rev;

kvelpetid, kvalpetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein hund er kvelp
tid da ei tispe skal kvelpe

kvelpete, kvalpete

adjektiv

Tyding og bruk

som ein kvelp;

uroleg og lite vaksen