Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kveil

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk quile; jamfør coil

Betydning og bruk

rull av tau, slange, snøre eller lignende
Eksempel
  • ledningen lå i en kveil
Artikkelside

kveile

verb

Betydning og bruk

lage kveiler;
legge i kveiler
Eksempel
  • kveile opp et tau

Faste uttrykk

  • kveile seg sammen
    om dyr eller menneske: krølle seg sammen
Artikkelside

kal

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kaðall ‘reip’

Betydning og bruk

tau(kveil);
taulengde (til skipsbruk)
Artikkelside

coil, koil

substantiv hankjønn

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk, av latin colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kveil

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kveil

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk quile; jamfør coil

Tyding og bruk

rull av tau, slange, snøre eller liknande
Døme
  • tauet låg i ein kveil
Artikkelside

kveile

kveila

verb

Tyding og bruk

lage kveilar;
leggje i kveilar
Døme
  • kveile opp tauet

Faste uttrykk

  • kveile seg saman
    om dyr eller menneske: krulle seg saman
Artikkelside

kal, kale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kaðall

Tyding og bruk

tau(kveil);
taulengd (til skipsbruk)
Artikkelside

coil, koil

substantiv hankjønn

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk, av latin colligere ‘samle’; same opphav som kveil

Tyding og bruk

Artikkelside