Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kultstatus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særskilt, høy status (1) som noe eller noen oppnår i en gruppe;
Eksempel
  • filmen fikk raskt kultstatus;
  • musikeren dyrker kultstatusen sin
Artikkelside

kultfigur

substantiv hankjønn

Opphav

av kult (1

Betydning og bruk

  1. person eller karakter, ofte artist eller skuespiller, som appellerer sterkt til en gruppe mennesker;
    jamfør kultstatus
    Eksempel
    • regissøren er blitt en kultfigur blant filmskaperne;
    • hun ble en kultfigur og levende legende
  2. figur eller statue som blir tilbedt som en del av en kult (1, 1)
    Eksempel
    • kultfiguren av tre stod i tempelet
Artikkelside

kultfilm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

film som appellerer sterkt til en gruppe og har fått kultstatus
Eksempel
  • de viste kultfilmen på filmklubben
Artikkelside

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;
    praktisk utøvelse av religion;
  2. religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
    Eksempel
    • de vokste opp i en kult;
    • kulten er en pengemaskin
  3. krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Eksempel
    • det vokste opp en kult omkring bandet;
    • kulten av fans
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kultstatus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særskilt, høg status (1) som noko eller nokon oppnår i ei gruppe;
Døme
  • boka fekk raskt kultstatus;
  • fotballspelaren nyt kultstatusen i klubben
Artikkelside

kultfilm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

film som appellerer sterkt til ei gruppe og har fått kultstatus
Døme
  • dei viste kultfilmen på filmklubben
Artikkelside

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans
Artikkelside

kultfigur

substantiv hankjønn

Opphav

av kult (1

Tyding og bruk

  1. person eller karakter, ofte artist eller skodespelar, som appellerer sterkt til ei gruppe menneske;
    jamfør kultstatus
    Døme
    • han vart ein kultfigur i undergrunnsmiljøet;
    • ho er ein kultfigur i næringslivet
  2. figur eller statue som blir tilbeden som ein del av ein kult (1, 1)
    Døme
    • kultfiguren i tre stod i tempelet
Artikkelside