Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

krigstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode da det er krig
Eksempel
  • krigstidens grusomheter;
  • lede et land i krigstider
Artikkelside

krigstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militærtjeneste i krigstid
Eksempel
  • han meldte seg for krigstjeneste i 1914
Artikkelside

handelsblokade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. blokade (2) av handelen med et land brukt som politisk pressmiddel
  2. blokade (1) som hindrer handel til sjøs i krigstid
Artikkelside

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk egentlig ‘rett holdt på stående fot’

Betydning og bruk

militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid

Faste uttrykk

  • stå standrett
    også: bli krevd brutalt til regnskap
Artikkelside

frikorps

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: korps (1) av frivillige i krigstid
Artikkelside

fribytter

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk vributer ‘person som har frihet til å ta bytte’

Betydning og bruk

  1. person som (i krigstid) røver handelsskip;
  2. person som opptrer på egen hånd
    Eksempel
    • populistiske fribyttere;
    • fribytterne i politikken
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

krigstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode da det er krig
Døme
  • krigstidas redsler;
  • ein organisasjon som tek seg av dei såra i krigstider
Artikkelside

krigsteneste, krigstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

militærteneste i krigstid
Døme
  • to års krigsteneste
Artikkelside

handelsblokade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. blokade (2) av handelen med eit land brukt som politisk pressmiddel
  2. blokade (1) som hindrar handel til sjøs i krigstid
Artikkelside

fribytar

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk vributer ‘person som har fridom til å ta bytte’

Tyding og bruk

  1. person som røvar handelsskip (i krigstid);
  2. person som opptrer på eiga hand
    Døme
    • ein religiøs fribytar
Artikkelside

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk eigenleg ‘rett (II,5) halden på ståande fot’

Tyding og bruk

  1. militær særdomstol i krigstid
    • i standretten går både rettargangen og iverksetjinga av dommen snøgt føre seg

Faste uttrykk

  • stå standrett
    òg: bli kravd brutalt til rekneskap
Artikkelside