Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

krage 2

verb

Betydning og bruk

i bygningsfaget: gå ut over det underliggende parti
Eksempel
  • krage fram;
  • krage ut

krage 1, krave 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kant rundt halsåpningen på klesplagg
    Eksempel
    • brette opp kragen på frakken
  2. Eksempel
    • presten kom i kappe og krage
  3. utstående kant, noe som krager ut

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    irettesette

oppslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kunngjøring som er slått opp på en vegg eller lignende;
    plakat
    Eksempel
    • bekjentgjøre noe ved oppslag
  2. bred eller godt synlig omtale i media
    Eksempel
    • saken fikk store oppslag i avisene;
    • få stort oppslag i pressen
  3. idé, begynnelse, utkast (1)
    Eksempel
    • oppslag til en interessant roman
  4. det å slå opp;
    det å avslutte en avtale;
    Eksempel
    • oppslag av forlovelsen
  5. Eksempel
    • en jakke med store oppslag

sjalskrage, sjalskrave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krage (1, 1) uten snipp
Eksempel
  • en kjole med sjalskrage

utkragning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krage (2

Betydning og bruk

bygningsdel som skyter fram over veggen nedenfor;
jamfør krage (2

trøyekrage, trøyekrave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gripe noen i trøyekragen

skjorte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skyrta

Betydning og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukning foran
Eksempel
  • langermet skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • en sjel og en skjorte
    person uten eiendeler
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrenge seg til det ytterste
  • koste skjorta
    være svært dyr
  • spille skjorta av noen
    vise seg som overlegen i spill

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erme’; av latin manus ‘hånd’

Betydning og bruk

  1. bred linning nederst på et erme
  2. krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støte noen på mansjettene
    fornærme noen

krake 3

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre dansk krage ‘krake’

Faste uttrykk

  • krake søker make
    en vil helst omgås likesinnede

kappe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

Nynorskordboka 26 oppslagsord

krage 2

kraga

verb

Tyding og bruk

i bygningsfaget: gå eller henge ut over del som ligg under
Døme
  • krage ut

krage 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. laus eller fastsydd kant på klesplagg rundt halsen
  2. Døme
    • stå på preikestolen i kappe og krage
  3. noko som liknar på ein krage (1, 1);

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    ta (nokon) i nakken, irettesetje

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage
  2. Døme
    • stive av ein stolpe

Faste uttrykk

  • stive opp
    • stø opp
    • stramme opp
      • læraren stiva opp eleven for seint frammøte
    • kvikke opp
      • eg måtte stive meg opp med eit par drammar

sjalskrage

substantiv hankjønn

Opphav

av sjal

Tyding og bruk

krage (1, 1) utan snipp
Døme
  • ein kjole med sjalskrage

utkraging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bygningsdel som kragar ut over berekonstruksjonen;
jamfør krage (2

trøyekrage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gripe nokon i trøyekragen

skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyrta; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet
Døme
  • korterma skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrengje seg til det ytste
  • koste skjorta
    vere svært dyr
  • spele skjorta av nokon
    vise seg overlegen i spel

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erm’; av latin manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. brei linning nedst på ei erm
    Døme
    • ei skjorte med stiva mansjettar
  2. hylster, krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støyte nokon på mansjettane
    fornærme nokon

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

ta i kragen

Tyding og bruk

ta (nokon) i nakken, irettesetje;
Sjå: krage