Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kongruere

verb

Opphav

av latin ‘støte sammen’

Betydning og bruk

  1. om geometriske figurer: være helt like;
  2. stemme overens, samsvare;
    falle sammen;
    Eksempel
    • de to fortellingene kongruerte
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Eksempel
    • substantivet og adjektivet kongruerer

kongruens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kongruere

Betydning og bruk

  1. formlikhet
    Eksempel
    • kongruens mellom trekanter
  2. samsvar, sammenfall
    Eksempel
    • det er liten kongruens mellom presters utdanning og deres yrkesaktivitet
  3. i grammatikk: det at to eller flere ord samsvarer grammatisk, for eksempel i person, kjønn eller tall;
    Eksempel
    • det er kongruens i tallbøyning mellom substantiv og adjektiv

kongruent

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør kongruere

Betydning og bruk

  1. av samme størrelse og form;
    Eksempel
    • to kongruente trekanter
  2. i overensstemmelse;
    sammenfallende
    Eksempel
    • kongruente egenskaper

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kongruere

kongruera

verb

Opphav

av latin ‘støyte saman’

Tyding og bruk

  1. om geometriske figurar: vere heilt like;
  2. samsvare, følgjast åt;
    falle saman;
    Døme
    • landet har langsiktige mål som kongruerer med måla til EU
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Døme
    • kongruere i kjønn og tal

kongruent

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør kongruere

Tyding og bruk

  1. med same storleik og form;
    Døme
    • to kongruente trekantar
  2. samsvarande, samanfallande
    Døme
    • kongruente eigenskapar

kongruens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kongruere

Tyding og bruk

  1. formlikskap
    Døme
    • kongruens mellom trekantar
  2. samsvar, samanfall
    Døme
    • manglande kongruens mellom utdanning og yrke
  3. i grammatikk: samsvar i bøying (til dømes i person, kjønn, tal) i same setningsleddet eller i same setninga;