Bokmålsordboka
samsvarsbøyning, samsvarsbøying, samsvarbøying, samsvarbøyning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en samsvarbøying | samsvarbøyingen | samsvarbøyinger | samsvarbøyingene |
| en samsvarbøyning | samsvarbøyningen | samsvarbøyninger | samsvarbøyningene | |
| en samsvarsbøying | samsvarsbøyingen | samsvarsbøyinger | samsvarsbøyingene | |
| en samsvarsbøyning | samsvarsbøyningen | samsvarsbøyninger | samsvarsbøyningene | |
| hunkjønn | ei/en samsvarbøying | samsvarbøyinga | samsvarbøyinger | samsvarbøyingene |
| ei/en samsvarbøyning | samsvarbøyninga | samsvarbøyninger | samsvarbøyningene | |
| ei/en samsvarsbøying | samsvarsbøyinga | samsvarsbøyinger | samsvarsbøyingene | |
| ei/en samsvarsbøyning | samsvarsbøyninga | samsvarsbøyninger | samsvarsbøyningene | |
Betydning og bruk
bøyning av et ord slik at det retter seg etter et ord det er knyttet til;
jamfør kongruens