Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. landområde som en stat har erobret og utøver myndighet over, ofte langt unna sitt eget opprinnelige territorium
    Eksempel
    • mange europeiske land hadde kolonier i Afrika;
    • økonomisk utnytting av koloniene
  2. krets av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggere
    Eksempel
    • den norske kolonien i Roma
  3. gruppe av personer med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samlet på et sted
    Eksempel
    • en koloni av bohemer og kunstnere
  4. sted der en gruppe personer er samlet for en (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på et sted
    Eksempel
    • store kolonier med sjøfugl
  6. sammenhengende samling av dyr utviklet fra ett individ gjennom ukjønnet formering
    Eksempel
    • en koloni av koralldyr

besittelse

substantiv hankjønn

Uttale

besitˊtelse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha i sin besittelse
  2. Eksempel
    • landets oversjøiske besittelser

Faste uttrykk

  • komme i besittelse av
    bli eier av
    • hun kommer i besittelse av dagbøkene etter bestemoren
  • ta i besittelse
    overta
    • han tar huset i besittelse
  • være i besittelse av
    ha, eie
    • han er i besittelse av våpen

kronkoloni

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

om eldre forhold: britisk koloni styrt av en guvernør;
til forskjell fra dominion

bakteriekoloni

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling, koloni (5) av bakterier

settlement

substantiv intetkjønn

Uttale

setˊtelment

Opphav

fra engelsk ‘samfunn, koloni’

Betydning og bruk

nybyggerstrøk, særlig i Nord-Amerika

kolonial 2

adjektiv

Opphav

av koloni

Betydning og bruk

som gjelder kolonier

guvernør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av gresk

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: person som styrer en landsdel, provins, koloni
  2. i USA: folkevalgt leder for administrasjonen i hver enkelt delstat

lomvikoloni

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

koloni (3) av lomvi

nudistkoloni

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

koloni (4) av nudister

kolonisere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; jamfør koloni

Betydning og bruk

grunnlegge en koloni (1);
gjøre til koloni

Nynorskordboka 13 oppslagsord

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. landområde som ein stat har erobra og styrer over, ofte langt unna det opphavlege territoriet sitt
    Døme
    • mange europeiske land hadde koloniar i Afrika;
    • økonomisk utbyting av koloniane
  2. krins av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggjarar
    Døme
    • dei norske koloniane i Amerika
  3. gruppe av personar med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samla på ein stad
    Døme
    • ein koloni av bohemar og kunstnarar
  4. stad der ei gruppe personar er samla for ei (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på ein stad
    Døme
    • ein stor koloni av sjøfugl
  6. samanhengande samling av dyr utvikla frå eitt individ gjennom ukjønna formeiring
    Døme
    • ein koloni av koralldyr

kronkoloni

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

om eldre forhold: britisk koloni styrt av ein guvernør;
til skilnad frå dominion
Døme
  • Hong Kong var ein kronkoloni

lomvikoloni

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

koloni (3) av lomvi

nudistkoloni

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

koloni (4) av nudistar

kolonial 2

adjektiv

Opphav

av koloni

Tyding og bruk

som gjeld koloniar

bakteriekoloni

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samling, koloni (5) av bakteriar

nybyggjarstrøk, nybyggarstrok, nybyggarstrøk, nybyggjarstrok

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område med ny busetnad;
Døme
  • dei flytta til eit moderne nybyggjarstrok;
  • nybyggjarstrøka på prærien

utbygd 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bygd som ligg ved havet eller sjøen eller i låglandet
  2. avsidesliggjande bygd;

kolonisere

kolonisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; jamfør koloni

Tyding og bruk

grunnleggje ein koloni (1);
gjere til koloni

guvernør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av gresk

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: person som er øvste leiar for landsdel, provins, koloni eller liknande
  2. i USA: folkevald leiar for administrasjonen i ein delstat