Nynorskordboka
kolonisere
kolonisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å koloniseraå kolonisere | koloniserer | koloniserte | har kolonisert | koloniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kolonisert + substantiv | kolonisert + substantiv | den/det koloniserte + substantiv | koloniserte + substantiv | koloniserande |
Opphav
gjennom tysk, frå fransk; jamfør koloniTyding og bruk
grunnleggje ein koloni (1);
gjere til koloni