Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kollokvium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘samtale’

Betydning og bruk

  1. drøfting, særlig i en kollokviegruppe
Artikkelside

kol-

prefiks

Opphav

fra latin, variant av kon-

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for at noe er eller kommer sammen;
jamfør kon- og ko-;
Artikkelside

kollokvere

verb

Opphav

av kollokvium

Betydning og bruk

være med i eller ha kollokvium
Eksempel
  • kollokvere over et emne
Artikkelside

kollokviegruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kollokvium

Betydning og bruk

gruppe (av studenter) som drøfter faglige emner
Eksempel
  • lede en kollokviegruppe
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kollokvium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin ‘samtale’

Tyding og bruk

  1. drøfting, særleg i ei kollokviegruppe
    Døme
    • kollokvium i pensum
  2. Døme
    • lære av å arbeide i kollokvium
Artikkelside

kol-

prefiks

Opphav

frå latin, variant av kon-

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for at noko er eller kjem saman;
jamfør kon- og ko-;
Artikkelside

kollokviegruppe

substantiv hokjønn

Opphav

av kollokvium

Tyding og bruk

ordna gruppe av to eller fleire (studentar) som drøftar faglege emne
Døme
  • organiserte kollokviegrupper
Artikkelside

kollokvere

kollokvera

verb

Opphav

av kollokvium

Tyding og bruk

vere med i eller ha kollokvium
Døme
  • kollokvere saman kvar måndag;
  • kollokvere i eksamensoppgåver
Artikkelside