Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  1. knaus, haug, fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll

kolle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

hunndyr uten horn, særlig av storfe, elg og hjort

kolle 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trekar uten hank eller ører;
jamfør rømmekolle

kolle 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knaus, haug, fjelltopp;

Nynorskordboka 3 oppslagsord

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  1. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll

kolle 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;

femti 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gå femtien i Kollen