Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

koie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lavtysk, av latin cavea ‘bur’; samme opprinnelse som køye (1

Betydning og bruk

primitiv hytte, opprinnelig brukt av skogsarbeidere og jegere
Artikkelside

kote 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kota; jamfør kott

Betydning og bruk

liten hytte;
Artikkelside

køye 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk koje, fra nederlandsk kooi, beslektet med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Betydning og bruk

veggfast eller opphengt sengested om bord i fartøy, på hytte eller lignende;
en av flere sengesteder over hverandre
Eksempel
  • en lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys
Artikkelside

tømmerkoie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

koie for tømmerhoggere og tømmerfløtere
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

koie

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lågtysk, frå latin cavea ‘bur’; same opphav som køye (1

Tyding og bruk

primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar
Artikkelside

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett (2

Tyding og bruk

(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie eller liknande)
Døme
  • han slengde seg ned på brisken
Artikkelside

kote 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kota; jamfør kott

Tyding og bruk

lita hytte;
Artikkelside

køye 1, køy

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk koje, frå nederlandsk kooi, samanheng med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Tyding og bruk

veggfast eller opphengd sengestad om bord i båt, på hytte eller liknande;
ein av fleire sengestader over kvarandre
Døme
  • lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys
Artikkelside

tømmerkoie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

koie for tømmerhoggarar og -fløytarar
Artikkelside

ty 2

verb

Opphav

norrønt þýða ‘blidgjere’; av tyd

Tyding og bruk

  1. søkje hopehav eller kjennskap (med);
    slutte seg (til);
    søkje hjelp eller vern (hos)
    Døme
    • dei tyr seg saman – går saman; samlast; blir kjende;
    • ungen tyr (seg bort) til meg;
    • ty til nokon i fare, vanskar;
    • ty inn i ei koie i uvêret
  2. i uttrykk
    Døme
    • ty til ulovlege middel

Faste uttrykk

  • ty til
    gripe til, ta i bruk
Artikkelside