Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk knoppe, knuppe; beslektet med knubb

Betydning og bruk

  1. i botanikk: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt
    Eksempel
    • bjørka stod i knopp;
    • planten setter knopp
  2. i zoologi: utvekst på mordyr eller morcelle som utvikler seg til et eget individ

knoppe

verb

Faste uttrykk

  • knoppe seg
    • sette eller skyte knopper
      • trærne knopper seg
    • bli fastere
      • brystvortene knoppet seg

okulering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å okulere;
poding av en knopp fra én plante til en annen;

okulere

verb

Opphav

fra tysk; av latin inoculare, av in ‘i’ og oculus ‘øye’

Betydning og bruk

pode (2, 1) en knopp fra én plante inn i en annen
Eksempel
  • okulere et plommetre

okulasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å okulere;
poding av en knopp fra én plante til en annen;

inokulere

verb

Opphav

av latin inoculare, av in- og oculus ‘øye, knopp’

Betydning og bruk

  1. i støperiteknikk: tilsette stoff for å utløse krystallisasjon

knupp

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som knopp

Betydning og bruk

  1. hjelpsom og grei person
    Eksempel
    • du er en knupp!

knoppsvane

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor, hvit svane med svart knopp mellom nebbet og øynene;
Cygnus olor

hvitveis, kvitveis

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet trolig beslektet med norrønt vísir ‘knopp’

Betydning og bruk

flerårig plante med hvit eller svakt rødlig blomst i soleiefamilien;
Anemone nemorosa

blomsterknopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knopp (2) som utvikler seg til blomst

Nynorskordboka 26 oppslagsord

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk knoppe, knuppe; samanheng med knubb (1

Tyding og bruk

  1. i botanikk: ungt, lite utvikla skot i eit vekstpunkt
    Døme
    • blomsteren står i knopp
  2. i zoologi: utvekst på mordyr eller celle som utviklar seg til eit eige individ

knoppe, knuppe

knoppa, knuppa

verb

Faste uttrykk

  • knoppe seg
    • setje eller skyte knoppar
      • blomstrane knoppar seg
    • bli fastare
      • brystvortene knoppa seg

okulasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å okulere;
poding av ein knopp frå ei plante til ei anna;

okulere

okulera

verb

Opphav

frå tysk; av latin inoculare, av in ‘i’ og oculus ‘auge’

Tyding og bruk

pode (2, 1) ein knopp frå ei plante inn i ei anna
Døme
  • okulere eit plommetre

okulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å okulere;
poding av ein knopp frå ei plante inn i ei anna;

palm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt palmr ‘palmekvist, blømande pilegrein’; opphavleg av latin palma ‘palmetre, handflate’

Tyding og bruk

  1. kvist av lauvtre med raklar eller knoppar på;

inokulere

inokulera

verb

Opphav

av latin inoculare, av in- og oculus ‘auge, knopp’

Tyding og bruk

  1. pode inn;
  2. i støyperiteknikk: tilsetje stoff for å utløyse krystallisering

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte, fyre av skotvåpen
    Døme
    • skyte skotskot
    • smell når ein fyrer av eit skotvåpen
      • høyre eit skot
    • stode som gjer det mogleg å skyte
      • skot på noko
  2. kule (1, patron(1), prosjektil
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot;
    • gå som eit skotfare svært snøgt
  3. i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
    Døme
    • ikkje ha skot på mål;
    • skotet gjekk i mål
  4. det at noko skyt fram;
    ny spire frå rot;
    i botanikk: ny kvist frå stamme
    Døme
    • det er skot i treetdet er vokster
    • plantedel som skyt fram frå ein knopp;
      renning (3
      • om våren set, skyt plantene nye skot;
      • i skotetsterkt etterspurd
  5. ting som blir fram- eller tilskoten eller tillagd
  6. tilbygg til eit hus;

Faste uttrykk

  • sitje som eit skot
    vere ein fulltreffar, høve framifrå

kummar

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med latin gemma ‘knopp’

Tyding og bruk

  1. knopp på tre, lauvknopp

knupp

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som knopp

Tyding og bruk

  1. hjelpsam og grei person
    Døme
    • du er ein knupp!