Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk knoppe, knuppe; beslektet med knubb

Betydning og bruk

  2. i botanikk: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt
    Eksempel
    • bjørka stod i knopp;
    • planten setter knopp
  3. i zoologi: utvekst på mordyr eller morcelle som utvikler seg til et eget individ
Artikkelside

knoppe

verb

Faste uttrykk

  • knoppe seg
    • sette eller skyte knopper
      • trærne knopper seg
    • bli fastere
      • brystvortene knoppet seg
Artikkelside

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av et prosjektil
    Eksempel
    • skyte skudd på skudd;
    • de hørte et skudd
  2. prosjektil fra et skytevåpen;
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løsne et skudd
  3. posisjon som gjør det mulig å skyte
    Eksempel
    • få skudd på bjørnen
  4. kast, slag eller spark av en ball mot mål
    Eksempel
    • skuddet gikk inn like ved stolpen;
    • laget hadde bare tre skudd på mål
  5. det å raskt ta et bilde med kamera
    Eksempel
    • han fyrte av et skudd med kameraet
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Eksempel
    • sette et skudd med heroin
  7. plantedel som skyter fram fra knopp;
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd
  8. brukt som etterledd i sammensetninger: noe som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skuddet
    sterkt etterspurt;
    populær
    • aktiv ferie er i skuddet
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
  • sitte som et skudd
    passe perfekt;
    være en fulltreffer
    • kjolen sitter som et skudd;
    • forestillingen satt som et skudd
  • skudd i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planløst tiltak
  • som et skudd
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • det gikk som et skudd
Artikkelside

skjær 4

adjektiv

Opphav

norrønt skærr; samme opprinnelse som skir

Betydning og bruk

  1. lys, klar
    Eksempel
    • en skjær høstdag;
    • ha skjær og fin hud
  2. ublandet, ekte
    Eksempel
    • skjært gull
  3. sart, ømfintlig
    Eksempel
    • en skjær knopp

Faste uttrykk

  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
Artikkelside

papill

substantiv hankjønn

Opphav

av latin papilla ‘brystvorte’

Betydning og bruk

vortelignende utvekst eller knopp i hud eller slimhinne, for eksempel på tungen
Artikkelside

knoppsvane

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor, hvit svane med svart knopp mellom nebbet og øynene;
Cygnus olor
Artikkelside

blåveis

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet trolig beslektet med norrønt vísir ‘knopp’

Betydning og bruk

  1. flerårig vårplante i soleiefamilien med blå blomster og tredelte blad med brede fliker;
    Hepatica nobilis
  2. Eksempel
    • få seg en blåveis
Artikkelside

inokulere

verb

Opphav

av latin inoculare, av in- og oculus ‘øye, knopp’

Betydning og bruk

  3. i støperiteknikk: tilsette stoff for å utløse krystallisasjon
Artikkelside

hvitveis, kvitveis

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet trolig beslektet med norrønt vísir ‘knopp’

Betydning og bruk

flerårig plante med hvit eller svakt rødlig blomst i soleiefamilien;
Anemone nemorosa
Artikkelside

akselknopp

substantiv hankjønn

Opphav

av aksel (1

Betydning og bruk

knopp (2) som gir opphav til sidegrener
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk knoppe, knuppe; samanheng med knubb (1

Tyding og bruk

  2. i botanikk: ungt, lite utvikla skot i eit vekstpunkt
    Døme
    • blomsteren står i knopp
  3. i zoologi: utvekst på mordyr eller celle som utviklar seg til eit eige individ
Artikkelside

knoppe, knuppe

knoppa, knuppa

verb

Faste uttrykk

  • knoppe seg
    • setje eller skyte knoppar
      • blomstrane knoppar seg
    • bli fastare
      • brystvortene knoppa seg
Artikkelside

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av eit prosjektil
    Døme
    • skyte skot på skot;
    • dei høyrde eit skot
  2. prosjektil frå eit skytevåpen;
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot
  3. stode som gjer det mogleg å skyte
    Døme
    • få skot på haren
  4. kast, slag eller spark av ein ball mot mål
    Døme
    • skotet gjekk i mål;
    • ho hadde fleire gode skot på mål
  5. det å brått ta eit bilete med kamera
    Døme
    • fyre av eit skot med kamera
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Døme
    • setje eit skot med heroin
  7. det at noko skyt fram
    Døme
    • det er skot i treet
  8. plantedel som skyt fram frå ein knopp;
    Døme
    • om våren skyt plantene nye skot
  9. tilbygg til eit hus;
    (enkelt) frittståande uthus
  10. brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skotet
    sterkt etterspurd;
    populær
    • tida da visesong var i skotet
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
  • skot i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planlaust tiltak
  • som eit skot
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside

papill

substantiv hankjønn

Opphav

av latin papilla ‘brystvorte’

Tyding og bruk

vorteliknande utvekst eller knopp i hud eller slimhinne, til dømes på tunga
Artikkelside

okulasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å okulere;
poding av ein knopp frå ei plante til ei anna;
Artikkelside

bulle

substantiv hankjønn

Opphav

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opphavleg ‘blære, boble, knopp’

Tyding og bruk

skriftleg påbod frå paven;
jamfør bannbulle
Artikkelside

blåveis

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet truleg samanheng med norrønt vísir ‘knopp’

Tyding og bruk

  1. fleirårig vårplante i soleiefamilien med blå blomstrar og tredelte blad med breie flikar (2;
    Hepatica nobilis
  2. Døme
    • få seg ein blåveis
Artikkelside

okulere

okulera

verb

Opphav

frå tysk; av latin inoculare, av in ‘i’ og oculus ‘auge’

Tyding og bruk

pode (2, 1) ein knopp frå ei plante inn i ei anna
Døme
  • okulere eit plommetre
Artikkelside

bladknopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knopp (2) som det veks ut blad (1) frå
Artikkelside

kummar

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med latin gemma ‘knopp’

Tyding og bruk

  1. knopp på tre, lauvknopp
Artikkelside
Side 1 av 3