Artikkelside

Nynorskordboka

okulere

okulera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å okuleraå okulereokulererokulertehar okulertokuler!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
okulert + substantivokulert + substantivden/det okulerte + substantivokulerte + substantivokulerande

Opphav

frå tysk; av latin inoculare, av in ‘i’ og oculus ‘auge’

Tyding og bruk

pode (2, 1) ein knopp frå ei plante inn i ei anna
Døme
  • okulere eit plommetre