Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

knakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å knakke;
Eksempel
  • høre knakk på døra
Artikkelside

knakke

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

Eksempel
  • knakke på vinduet med knokene
Artikkelside

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

knekke sammen

Betydning og bruk

bryte eller falle sammen;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke sammen i gråt;
  • hun knakk sammen av latter
Artikkelside

fyrstikk, fyrstikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør stikke (1

Betydning og bruk

stikke (1, 1) med tennsats som antennes ved gnidning
Eksempel
  • rive av en fyrstikk;
  • en utbrent fyrstikk;
  • store trær knakk som fyrstikker
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

knakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knakkr

Tyding og bruk

Artikkelside

knakk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

knakke

knakka

verb

Opphav

samanheng med knake og kakke

Tyding og bruk

Artikkelside

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

  1. sprekke (med smell);
    rivne, brotne
    Døme
    • båten knakk i to;
    • knekke av
  2. slå bøyg på seg

Faste uttrykk

  • knekke saman
    bryte eller falle saman
    • dei knekk saman i uhemma latter;
    • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

knekke saman

Tyding og bruk

bryte eller falle saman;
Sjå: knekke
Døme
  • dei knekk saman i uhemma latter;
  • han knakk saman attmed den døde sonen sin
Artikkelside

fyrstikk, fyrstikke

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør stikke (1

Tyding og bruk

stikke (1, 1) med tennsats som fatar ved gniding
Døme
  • rive av ei fyrstikk;
  • trea knakk som fyrstikker
Artikkelside