Avansert søk

403 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

kle, klede 2

verb

Opphav

norrønt klæða

Betydning og bruk

  1. ta på klær
    Eksempel
    • kle seg naken;
    • kle seg pent;
    • være godt kledd;
    • kle av og på seg;
    • kle på barna
  2. sørge for klær til
    Eksempel
    • fø og kle en stor ungeflokk
  3. Eksempel
    • toppen var kledd med skog;
    • kle en vegg med sponplater
  4. om klær, framferd: passe (til)
    Eksempel
    • det kler deg ikke å være sint;
    • den kjolen kler deg godt

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klær til
  • kle seg om
    skifte klær eller antrekk
    • kle seg om til middag
  • kle seg ut
    ta på seg uvanlig antrekk
    • kle seg ut som klovn

klede 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klæði

Betydning og bruk

  1. glatt lerretsvevd filtlignende ulltøy
    Eksempel
    • en skjorte av klede
  2. tøystykke, duk;
    jamfør -kle
    Eksempel
    • legge et klede over maten;
    • pakke noe inn i et klede

lerret

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lérept, av lín og rept ‘klede’

Betydning og bruk

  1. glatt, umønstrete (bomulls)tøy i toskaftsbinding
  2. stykke av lerret (1)
    Eksempel
    • male på lerret
  3. stor, hvit flate som en kan vise film, bilder eller tekst på, opprinnelig laget av lerret (1)

Faste uttrykk

  • det hvite lerretet
    film (1)
    • det er hennes debut på det hvite lerretet
  • det store lerretet
    kino
    • filmen egner seg bedre på det store lerretet enn på tv
  • et langt lerret å bleke
    et langdrygt arbeid
  • feste noe til lerretet
    gjengi noe som maleri

laken

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

klede til å dekke underlaget i seng med eller til å ha mellom overbredselet og kroppen
Eksempel
  • skifte laken på senga

Faste uttrykk

  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet

klær

substantiv intetkjønn

Opphav

av klede (1

Betydning og bruk

(sett av) plagg som brukes på kroppen;
Eksempel
  • ta av seg klærne;
  • kjøpe seg nye klær;
  • få på seg rene klær

Faste uttrykk

  • kaste klærne
    kle seg (nesten) naken
    • kaste klærne i sommervarmen
  • klær skaper folk
    en vurderer mennesker blant annet ut fra påkledningen deres
  • komme seg i klærne
    stå opp og kle på seg

håndkle, handkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klede til å tørke seg på når en har vasket seg;
Eksempel
  • ta et nytt håndkle til å tørke hendene med

Faste uttrykk

  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret

strykeklede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klede (1, 2) til å legge over det en skal stryke (2)

tørkle

substantiv intetkjønn

Opphav

av tørke (2 og klede (1

Betydning og bruk

  1. (kvadratisk) tøystykke brukt som hodeplagg (for kvinner) eller skjerf
    Eksempel
    • knytte på seg et tørkle

silklede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klede til å sile (1) væske igjennom

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og, gammelfransk opphavlig kanskje; fra gresk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er (et) nydelig stoff i den dressen;
    • kjøpe stoff til ny anorakk;
    • kjolestoff
  2. Eksempel
    • brennbare stoffer;
    • kjemiske stoffer;
    • stoff, grunnstoff
  3. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  4. Eksempel
    • ha stoff til flere romaner, avisartikler;
    • nyhetsstoff
  5. bunnstoff til fartøy
  6. narkotisk middel
    Eksempel
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff

Nynorskordboka 378 oppslagsord

kle, klede 3

kleda

verb

Opphav

norrønt klæða

Tyding og bruk

  1. ha klede på
    Døme
    • kle på seg;
    • kle av nokon;
    • kle seg til fest;
    • vere godt kledd
  2. syte for klede til
    Døme
    • fø og kle
  3. trekkje over;
    Døme
    • kle fjellet med furu;
    • kle ein spleis;
    • kle taket med papp;
    • kle veggene med teppe
  4. om klede, framferd: passe, høve for
    Døme
    • kle ein dress;
    • det kler deg ikkje å vere morsk

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klede til
  • kle seg om
    skifte klede eller antrekk
  • kle seg ut
    ha på uvanlege klede

klede 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

  1. stykke av glatt lerretsvove ulltøy med filtliknande yte
    Døme
    • leggje eit klede over noko

klede 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klæði

Tyding og bruk

(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen;
Døme
  • ferdigsydde klede;
  • nye klede;
  • vaske klede

Faste uttrykk

  • kaste kleda
    kle seg (nesten) naken
    • kaste kleda og stupe uti sjøen
  • klede skaper folk
    ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
  • kome seg i kleda
    stå opp og kle på seg

standardisere

standardisera

verb

Tyding og bruk

fastsetje og bruke (vedtekne) spesifikasjonar eller normer for noko;
lage eller utarbeide standard (1, 2);
gjere einsarta
Døme
  • gå inn for å standardisere storleiksnemningane på klede;
  • dei standardiserer arbeidsprosessen

spøte 2

spøta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av spøte (1

Tyding og bruk

binde og knyte saman lykkjer av garn ved hjelp av strikkepinnar eller maskin, til tekstil som kan nyttast til klede og liknande;
Døme
  • spøte ein genser;
  • spøte opp att hælen på ein sokk

tenestetillegg, tenesttillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. økonomisk godtgjersle til vernepliktige soldatar, i tillegg til fri kost, klede og innkvartering
  2. særleg godtgjersle som gjev kompensasjon for farleg eller ulagleg teneste

tannbørste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

børste til å pusse tennene med;
Døme
  • elektrisk tannbørste;
  • pakke med seg klede og tannbørste

talje 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av fransk taille ‘snitt, skapnad’

Tyding og bruk

om klede eller figur: liv (10), midje;
jamfør kvefsetalje

vintagebutikk

substantiv hankjønn

Opphav

av vintage (1

Tyding og bruk

butikk som sel brukte varer av god kvalitet frå ein tidlegare periode, særleg klede eller innbu

sorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorg

Tyding og bruk

  1. djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
    Døme
    • bere på ei stor sorg;
    • sitje att i sorg;
    • vere tyngd av sorg
  2. offentleg markering av sorg (1) etter ein nyleg avliden
  3. klede som ein ber for å vise sorg;
    Døme
    • ho ber sorg enno
  4. kjensle av uro og otte;
    Døme
    • oppdage noko til si store sorg;
    • sonen har valda dei mykje sorg;
    • så var den sorga sløkt

Faste uttrykk

  • den tid den sorg
    ta ikkje bekymringane på forskot