Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kanselli

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ‘gitter, skranke’, diminutiv av cancer

Betydning og bruk

om eldre forhold: sekretariat for riksstyret
Artikkelside

kongebrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: brev fra et kongelig kanselli
  2. før 1973: tillatelse til å inngå ekteskap uten lysing (1
Artikkelside

kansellere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kanselli

Betydning og bruk

avlyse, oppheve, annullere
Eksempel
  • kansellere en kontrakt;
  • turen ble kansellert
Artikkelside

kansler

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kanceler, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin , av cancelli; jamfør kanselli

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: sjef for kanselli
  2. i Østerrike og Tyskland: regjeringssjef
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kanselli

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin cancelli ‘gitter’, diminutiv av cancer

Tyding og bruk

om eldre forhold: sekretariat for riksstyret
Artikkelside

kongebrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: brev frå eit kongeleg kanselli
  2. før 1973: løyve til ekteskap utan lysing (1, 2)
Artikkelside

kanslar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kanceler, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin , av cancelli; jamfør kanselli

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: sjef for kanselli
  2. i Austerrike og Tyskland: regjeringssjef
Artikkelside

kansellere

kansellera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør kanselli

Tyding og bruk

avlyse, oppheve, annullere
Døme
  • kansellere avtala;
  • flyet vart kansellert på grunn av snø
Artikkelside