Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kalve 2

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Betydning og bruk

  1. føde kalv
    Eksempel
    • kua som skal kalve, blir satt i egen binge;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
    Eksempel
    • plutselig kan et isfjell kalve
  3. kantre, velte
    Eksempel
    • han kalvet og slo seg
Artikkelside

kalve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalfi; jamfør kalv

Betydning og bruk

bakside av legg;
Artikkelside

bær 2

adjektiv

Opphav

norrønt bærr; av bære (1

Betydning og bruk

om ku: som skal kalve eller har kalvet
Eksempel
  • kua er bær i jula
Artikkelside

kalving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at visse hunndyr (for eksempel ku eller simle) føder kalv;
    Eksempel
    • det nærmer seg kalving for husdyra utpå våren;
    • etter årets kalving teller moskusstammen rundt 200 dyr
  2. det at isblokker løsner fra isbre eller isfjell;
    Eksempel
    • varmere hav fører til økt kalving fra isbreer langs kysten
Artikkelside

kalvingstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid for å kalve (2, 1)
Artikkelside

kalveferdig

adjektiv

Betydning og bruk

om ku: som (snart) skal kalve
Artikkelside

vårbær

adjektiv

Opphav

av bære (1 (4)

Betydning og bruk

om ku: som har kalvet eller skal kalve om våren
Artikkelside

kalveku

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hunndyr av drøvtyggerne som skal kalve
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kalve 2

kalva

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Tyding og bruk

  1. føde kalv
    Døme
    • kyrne hennar skal kalve;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
    Døme
    • breen kalva i fjorden
  3. kantre, velte
    Døme
    • kalve på sykkelen
Artikkelside

kalve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalfi; jamfør kalv

Tyding og bruk

bakside av legg;
Artikkelside

kalven

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

nedsigen

adjektiv

Opphav

etterleddet av sige

Tyding og bruk

  1. gliden ned
    Døme
    • nedsigne sokkar
  2. i overført tyding: nedtyngd
    Døme
    • vere nedsigen i gjeld
  3. ferdig til å kalve
    Døme
    • kua er nedsigen
Artikkelside

hit 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hít

Tyding og bruk

skinnsekk, oftast laga av belgflådd geite-, kalve- eller saueskinn
Døme
  • mjølhit
Artikkelside

kalveku

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hodyr av drøvtyggjarar som skal kalve
Artikkelside

vårbær

adjektiv

Opphav

av bær (2

Tyding og bruk

om ku: som har kalva eller som skal kalve om våren
Artikkelside

kalving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at visse hodyr (til dømes ku eller simle) føder kalv;
    Døme
    • ho fekk vere med på kalving i fjøset;
    • simlene var klare for kalving
  2. det at isblokker losnar frå isbre eller isfjell;
    Døme
    • kalving frå isbreen kan skje utan førevarsel
Artikkelside

bær 2

adjektiv

Opphav

norrønt bærr; av bere (3

Tyding og bruk

om ku: som skal kalve eller har kalva
Døme
  • kua er bær i jula
Artikkelside
Side 1 av 2