Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

køye 2

verb

Betydning og bruk

gå til sengs, legge seg

køye 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk koje, fra nederlandsk kooi, beslektet med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Betydning og bruk

veggfast eller opphengt sengested om bord i fartøy, på hytte eller lignende;
en av flere sengesteder over hverandre
Eksempel
  • en lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys

overkøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øverste køye i køyeseng

til køys

Betydning og bruk

i seng;
Se: køye
Eksempel
  • krype til køys

koie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lavtysk, av latin cavea ‘bur’; samme opprinnelse som køye (1

Betydning og bruk

primitiv hytte, opprinnelig brukt av skogsarbeidere og jegere

hengekøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

køye (1 av seilduk, nettverk eller lignende til å henge opp mellom to festepunkter, særlig brukt ute i det fri

underkøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nederste køye, for eksempel på båt, tog og i køyeseng

slingrekøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

køye om bord i fartøy som er opphengt slik at den henger forholdsvis rolig selv om fartøyet slingrer

Nynorskordboka 7 oppslagsord

køye 2

køya

verb

Tyding og bruk

gå til sengs, leggje seg

køye 1, køy

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk koje, frå nederlandsk kooi, samanheng med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Tyding og bruk

veggfast eller opphengd sengestad om bord i båt, på hytte eller liknande;
ein av fleire sengestader over kvarandre
Døme
  • lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys

til køys

Tyding og bruk

i seng;
Sjå: køye
Døme
  • krype til køys

koie

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lågtysk, frå latin cavea ‘bur’; same opphav som køye (1

Tyding og bruk

primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar

hengjekøye, hengjekøy, hengekøy, hengekøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

køye (1 av seglduk, nettverk eller liknande til å hengje opp mellom to festepunkt, særleg brukt ute i det fri

overkøye, overkøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øvste køye i køyeseng

underkøye, underkøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedste køye av etasjekøyer