Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

køye 2

verb

Betydning og bruk

gå til sengs, legge seg

køye 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk koje, fra nederlandsk kooi, beslektet med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Betydning og bruk

veggfast eller opphengt sengested om bord i fartøy, på hytte eller lignende;
en av flere sengesteder over hverandre
Eksempel
  • en lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys

underkøye

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

nederste køye i køyeseng

til køys

Betydning og bruk

i seng;
Sjå: køye
Eksempel
  • krype til køys

slingrekøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

køye om bord i fartøy som er opphengt slik at den henger forholdsvis rolig selv om fartøyet slingrer

koie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lavtysk, av latin cavea ‘bur’; samme opprinnelse som køye (1

Betydning og bruk

primitiv hytte, opprinnelig brukt av skogsarbeidere og jegere

overkøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øverste køye i køyeseng

hengekøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

køye (1 av seilduk, nettverk eller lignende til å henge opp mellom to festepunkter, særlig brukt ute i det fri

Nynorskordboka 8 oppslagsord

køye 2

køya

verb

Tyding og bruk

gå til sengs, leggje seg

køye 1, køy

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk koje, frå nederlandsk kooi, samanheng med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Tyding og bruk

veggfast eller opphengd sengestad om bord i båt, på hytte eller liknande;
ein av fleire sengestader over kvarandre
Døme
  • lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys

underkøye, underkøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedste køye i køyeseng

til køys

Tyding og bruk

i seng;
Sjå: køye
Døme
  • krype til køys

hengjekøye, hengjekøy, hengekøy, hengekøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

køye (1 av seglduk, nettverk eller liknande til å hengje opp mellom to festepunkt, særleg brukt ute i det fri

slingrekøye, slingrekøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

køye (1 om bord i fartøy som er opphengd slik at ho heng heller roleg under slingring

overkøye, overkøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øvste køye i køyeseng

koie

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lågtysk, frå latin cavea ‘bur’; same opphav som køye (1

Tyding og bruk

primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar