Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

jury

substantiv hankjønn

Uttale

juˊri

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk jurée ‘ed, rettsundersøkelse’

Betydning og bruk

  1. gruppe av lekfolk som tar selvstendige avgjørelser i domssaker (tidligere brukt i straffesaker i den norske lagmannsretten)
  2. bedømmelseskomité i konkurranse eller lignende
    Eksempel
    • juryen plukket ut 40 av 130 arbeider til utstillingen

rettsbelæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

før 2018: lagmannens foredrag for juryen etter at den har fått de spørsmål den skal svare på

press 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • legge planter i press
  2. belastning, påkjenning;
    Eksempel
    • legge press på noen;
    • øve press på juryen i en sak;
    • redusere presset på truede arter;
    • det kommersielle presset mot barn og unge
  3. øvelse i vektløfting;
    Eksempel
    • han løftet 112 kg i press

tilleggsspørsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. et spørsmål til
    Eksempel
    • representanten kom med et tilleggsspørsmål
  2. i jus: spørsmål i straffesaker fra lagmannen til juryen om det foreligger formildende eller skjerpende omstendigheter

deplassere

verb

Uttale

deplaseˊre

Opphav

av fransk déplacer ‘flytte’

Betydning og bruk

  1. om fartøy: fortrenge en viss mengde vann;
    jamfør deplasement
    Eksempel
    • båten deplasserer 5 000 tonn fullt lastet
  2. i idrett: endre til lavere plassering eller rangering
    Eksempel
    • juryen deplasserte verdensmesteren til femteplass
  3. i sjakk: plassere på et ugunstig felt
    Eksempel
    • hvits springer er deplassert

Nynorskordboka 4 oppslagsord

jury

substantiv hankjønn

Uttale

juˊri

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk jurée ‘eid, rettsgransking’

Tyding og bruk

  1. gruppe av lekfolk som tek sjølvstendige avgjerder i domssaker (tidlegare brukt i straffesaker i den norske lagmannsretten)
  2. domsnemnd i konkurranse eller liknande
    Døme
    • juryen valde å premiere tre av dei innsende arbeida

rettsutgreiing

substantiv hokjønn

Opphav

etter bokmål rettsbelæring

Tyding og bruk

før 2018: utgreiing om sakstilhøva, om tolking av rettsreglar og liknande som lagmannen held, og som skal leggjast til grunn når juryen skal avgjere skuldspørsmålet

gå fem på

Tyding og bruk

(opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt;
Sjå: fem
Døme
  • juryen gjekk fem på

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå (2), skamme seg eller vike tilbake for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega