Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
117 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Betydning og bruk

som gjelder rettsvitenskapen eller rettsystemet;
Eksempel
  • et lengre juridisk studium;
  • søke juridisk hjelp;
  • framgangsmåten er ikke juridisk holdbar;
  • en juridisk bindende avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening
Artikkelside

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig
Artikkelside

fortolkningslære, fortolkingslære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lære om systematisk tolkning eller tyding av ytringer;
Eksempel
  • juridisk fortolkningslære
Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

umulighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være umulig (1)
    Eksempel
    • det er ingen umulighet at laget vinner turneringen
  2. juridisk forhold som gjør at en part i en avtale ikke kan oppfylle sine forpliktelser
    Eksempel
    • det forelå en økonomisk umulighet
Artikkelside

skitten

adjektiv

Opphav

norrønt skitinn

Betydning og bruk

  1. som ikke er ren;
    tilsølt, møkkete
    Eksempel
    • være skitten på hendene;
    • skitne klær
  2. (moralsk) upassende, ofte seksuell
    Eksempel
    • skitne tanker;
    • hold de skitne hendene dine for deg selv
  3. som er moralsk eller juridisk betenkelig
    Eksempel
    • en skitten valgkampanje;
    • skitne knep
Artikkelside

juridisk kjønn

Betydning og bruk

kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet;
Se: kjønn
Eksempel
  • Stortinget har vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn
Artikkelside

fri rettshjelp

Betydning og bruk

statlig rettshjelp i form av gratis advokathjelp og annen juridisk bistand;
Artikkelside

forgå seg

Betydning og bruk

gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
Se: forgå
Eksempel
  • en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside

fysisk person

Betydning og bruk

i jus: person i vanlig forstand;
til forskjell fra juridisk person;
Se: fysisk
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Tyding og bruk

som gjeld rettsvitskap eller rettsstell;
Døme
  • juridisk fakultet;
  • søkje juridisk hjelp;
  • ein juridisk bindande avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikkje er ein fysisk person, men ein institusjon med juridiske rettar og plikter, til dømes ein stat, ein kommune, eit firma eller ein samskipnad
Artikkelside

elektronisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller byggjer på elektronikk (3)

Faste uttrykk

  • elektronisk brev
    einskilt dokument eller brev av elektronisk post;
    jamfør e-brev
  • elektronisk databehandling
    eldre nemning for behandling av data med elektroniske hjelpemiddel, særleg datamaskin;
    jamfør EDB
  • elektronisk handel
    handel av produkt eller tenester gjennom elektroniske system som internett;
    jamfør e-handel
  • elektronisk krigføring
    bruk eller øydelegging av mellom anna elektroniske sambandsmiddel i krig
  • elektronisk musikk
    musikk som er framstilt elektronisk;
    elektronika
  • elektronisk post
    system for utveksling av elektroniske dokument, brev og meldingar;
    jamfør e-post
  • elektronisk sigarett
    elektronisk apparat som liknar på ein sigarett til inhalering av fordampa smakstilsett væske som inneheld nikotin;
    jamfør e-sigarett
  • elektronisk signatur
    signering av dokument gjennom elektroniske system som internett;
    jamfør e-signatur
    • juridisk bindande avtalar med elektronisk signatur
  • elektronisk spor
    spor (1, 1) etter elektronisk aktivitet
Artikkelside

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘rett’

Tyding og bruk

lære om rettsreglar og juridisk metode;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
  • studere jus;
  • vere professor i jus
Artikkelside

tolkingslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lære om systematisk tolking av ytringar og påstandar;
Døme
  • teologisk tolkingslære;
  • juridisk tolkingslære
Artikkelside

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit
Artikkelside

umoglegskap, umogelegskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere umogleg
    Døme
    • at laget skal vinne, er nesten ein umoglegskap
  2. juridisk omstende som gjer at ein part i ei avtale ikkje kan oppfylle krava
    Døme
    • ein økonomisk umoglegskap
Artikkelside

teknisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå latin; jamfør teknikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld teknikk (1);
    som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
    Døme
    • den tekniske utviklinga skjer fort;
    • ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
  2. som gjeld teknikk (2) eller innøvd praktisk dugleik
    Døme
    • teknisk sett var det bra;
    • ein teknisk fotballspelar;
    • det er teknisk uråd å få det til
  3. som gjeld formelle krav eller føresetnader;
    praktisk
    Døme
    • teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje;
    • teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke

Faste uttrykk

  • teknisk knockout
    det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen
Artikkelside

skiten, skitten

adjektiv

Opphav

norrønt skitinn; av skite (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje er rein;
    møkete, tilsulka
    Døme
    • vere skiten på hendene;
    • skitne handklede
  2. (moralsk) upassende, ofte seksuell
    Døme
    • skitne løyndomar;
    • hald dei skitne tankane dine for deg sjølv
  3. som er moralsk eller juridisk suspekt
    Døme
    • ein skiten handel;
    • skitne knep
Artikkelside

rettshjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rettskunnig hjelp
  2. institusjon som gjev rettskunnig hjelp

Faste uttrykk

  • fri rettshjelp
    statleg rettshjelp i form av gratis advokathjelp og anna juridisk hjelp
Artikkelside

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hytta har plass til seks personar
  2. figur i film, roman eller liknande
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
    Døme
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
    • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
    • ‘du’ er 2. person eintal
  • første person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
    • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
    • ‘vi’ er 1. person fleirtal
  • i eigen person
    sjølv;
    utan avløysar
    • statsministeren møtte i eigen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
    • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
    • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal
Artikkelside