Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

jernbanespor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

to parallelle skinner som tog kjører på

jernbaneovergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

veiovergang over jernbanespor;

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • hjulspor, skispor;
    • alle løperne var ute i sporeti langrennsløypa
    • i overført betydning:
      • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
      • bringe samtalen over i et annet sporbegynne å snakke om noe annet;
      • gå i farens (fot)sporfortsette med det samme som faren;
      • sorg og ulykke følger i krigens spor;
      • boka bærer spor av å være flittig lest
    • synlig rest, levning
      • finne spor etter gamle boplasser;
      • politiet fant få spor på åstedet
    • antydning
      • ikke merke spor av tretthet
  2. Eksempel
    • jernbanespor, trikkespor;
    • gå, kjøre av sporet
  3. fure, fordypning i maskindel og lignende som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  4. del av spillefeltet på grammofonplate eller lydbånd
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor;
    • en lp-plate med ti spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke det minste (redd, flau)
  • sette dype spor etter seg
    ha stor betydning
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette

sløyfe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. slynget bånd
    Eksempel
    • knytte en sløyfe;
    • ha sløyfe i håret;
    • hesten fikk hvit sløyfe på utstillingenførstepremie
  2. sirkelformet buktning på trikkelinje eller jernbanespor
    Eksempel
    • vendesløyfe, trikkesløyfe
  3. tynn list, for eksempel under lektene på tak med takstein

ballast

substantiv hankjønn

Uttale

balˊlast; balasˊt

Opphav

fra lavtysk , forledd trolig av bar ‘tom’; jamfør last (1

Betydning og bruk

  1. vann eller tunge gjenstander som blir anbrakt i et tomt fartøy for å gi det stabilitet
    Eksempel
    • ta inn ballast
  2. i overført betydning: erfaring, verdier eller kunnskap som kan gi støtte i livet
    Eksempel
    • ha åndelig ballast med seg hjemmefra
  3. vekt (særlig sandsekker) som kastes ut av en ballong for å regulere høyden
  4. underlag på jernbanespor, oftest pukk eller grus;
    Eksempel
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå uten last, men med ballast

Nynorskordboka 5 oppslagsord

jernbanespor, jarnbanespor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spor med to parallelle skjener som tog køyrer på

jernbaneovergang, jarnbaneovergang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vegovergang over jernbanespor;

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fotspor;
    • dyrespor;
    • hjulspor;
    • skispor;
    • villspor;
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla
    • synleg rest, leivning
      • finne spor etter gamle buplassar;
      • politiet fann få spor på åstaden;
      • følgje, gå i spora til, åt farenhalde fram med det same som faren;
      • få samtala over i eit anna sporbyrje å snakke om noko anna;
      • alle løparane var ute i sporeti langrennsløypa
  2. Døme
    • jernbanespor;
    • gå, køyre av sporet
  3. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  4. del av spelefeltet på ei grammofonplate eller eit lydband
    Døme
    • ei langspelplate med ti spor;
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • setje djupe spor etter seg
    òg: ha hatt stor innverknad
  • setje ein på sporet
    syne veg, hjelpe til rette

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. band (I,1 og 2), knytt(e) i lykkje(r)
    Døme
    • silkesløyfe;
    • knyte sløyfe;
    • ha sløyfe i håret;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjåetfekk førstepremie
  2. sirkelforma bukting på ei trikkelinje eller eit jernbanespor
    Døme
    • trikkesløyfe;
    • vendesløyfe
  3. tynn list til dømes under lektene på tak med takstein

ballast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

balˊlast; balasˊt

Opphav

frå lågtysk , føreledd truleg av bar ‘tom’; jamfør last (1

Tyding og bruk

  1. noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
    Døme
    • ta inn ballast
  2. i overført tyding: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
    Døme
    • ha nok ballast til å reise ut i verda
  3. noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
  4. underlag på jernbanespor, oftast pukk eller grus;
    Døme
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå utan last, men med ballast