Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

innlede, innleie

verb

Opphav

jamfør lede (2

Betydning og bruk

  1. begynne, sette i gang
    Eksempel
    • innlede en diskusjon;
    • bedriftene har innledet et nært samarbeid;
    • innlede et nytt bekjentskap;
    • skisesongen ble innledet i går
    • brukt som adjektiv
      • ta innledende skritt for å oppheve sanksjonene
  2. holde første innlegg eller foredrag (som del av et arrangement)
    Eksempel
    • hun skal innlede om tilstanden i norsk litteratur

innleie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å leie inn (mennesker eller utstyr)
Eksempel
  • innleie av utenlandsk arbeidskraft;
  • utgifter til innleie av fly

Nynorskordboka 19 oppslagsord

innleie

innleia

verb

Opphav

jamfør leie (3

Tyding og bruk

  1. byrje, setje i gang
    Døme
    • innleie valkampen;
    • dei to verksemdene har innleidd eit nært samarbeid
  2. halde første innlegg eller foredrag (som del av eit arrangement)
    Døme
    • innleie om lærarutdanninga;
    • innleie til diskusjon

spørjepronomen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pronomenet ‘kven’ eller ‘kva’, brukt til å innleie spørsmål eller indirekte spørjesetningar, og som viser til nokon eller noko det blir spurt etter

sjekke

sjekka

verb

Opphav

av engelsk check

Tyding og bruk

  1. kontrollere, sjå etter
    Døme
    • sjekke utstyret;
    • sjekke postane i ein rekneskap
  2. få tak i (ein seksualpartnar eller kjærast)
    Døme
    • sjekke eit kvinnfolk på ein restaurant
  3. brukt i utrop for å uttrykkje begeistering: legg merke til!
    sjå!
    Døme
    • sjekk den fangsten!

Faste uttrykk

  • sjekke inn
    registrere seg
    • sjekke inn på hotellet;
    • han kom til flyplassen og sjekka inn
  • sjekke opp
    • undersøkje, kontrollere
      • sjekke opp saka
    • innleie eit forhold til
      • ho vart sjekka opp på dansegolvet
  • sjekke ut
    • registrere avreise, til dømes frå hotell
    • undersøkje
      • sjekke ut noko
    • bli vurdert som uskuldig etter politiundersøking
      • bli sjekka ut av saka

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

føreorde, fororde

føreorda, fororda

verb

Tyding og bruk

Døme
  • føreorde til ordskifte;
  • føreorde om emnet

Faste uttrykk

  • føreorde seg med
    ta atterhald om (noko)
  • føreorde seg om
    spørje seg føre om

dialog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samtale’, av dia- og -log

Tyding og bruk

  1. samtale mellom to eller fleire personar;
    motsett monolog
    Døme
    • føre ein dialog
  2. replikkveksling i skjønnlitteratur, teater, film og liknande
    Døme
    • dialogen mellom Peer Gynt og mor Aase
  3. litterært verk i samtaleform
    Døme
    • Platons dialogar
  4. kontakt og meiningsutveksling
    Døme
    • få i stand ein dialog mellom aust og vest

Faste uttrykk

  • gå i dialog
    innleie kontakt
    • i staden for å gå i dialog har dei valt ein motsett strategi;
    • bedrifta vil gå i dialog med forbunda
  • vere i dialog med
    ha kontakt med

anten, enten

konjunksjon

Opphav

norrønt annat tveggja ‘det eine av to’

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    • brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er moglege
      • anten du eller eg må dra
    • brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    • brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora

sikting 3

substantiv hokjønn

Opphav

av sikte (4

Tyding og bruk

det å innleie straffeforfølging på grunn av mistanke om eit straffbart forhold;
Døme
  • påtalemakta tok ut sikting

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’

Tyding og bruk

i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging;
jamfør sikta
Døme
  • sikte nokon for planlagt drap