Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

inkompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

inkompetanˊse eller  inkompetanˊgse

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

mangel på kompetanse (1);
det å være inkompetent

hentydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bemerkning eller uttalelse som på en indirekte måte gjør oppmerksom på noe (ubehagelig)
Eksempel
  • komme med dulgte hentydninger;
  • rapporten har mange hentydninger om inkompetanse

Nynorskordboka 2 oppslagsord

inkompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

inkompetanˊse eller  inkompetanˊgse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

skort på kompetanse (1);
det å vere inkompetent

seinke

seinka

verb

Opphav

norrønt seinka, av seinn; jamfør sein

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulykka seinkar trafikken;
    • inkompetanse seinka sakshandsaminga
  2. gjere mindre eller langsamare
    Døme
    • de må seinke farten
  3. om klokke: gå for sakte;
    motsett fortne
    Døme
    • klokka seinkar fem minutt i døgnet