Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

hue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt húfa

Betydning og bruk

hue 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

høl i huet

Betydning og bruk

dum i huet

Betydning og bruk

Sjå: hue

tjukk i huet

Betydning og bruk

Sjå: hue, tykk

båthue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hue (1 med form som en båt;
Eksempel
  • til flysoldatuniformen hører båthue

huegæren, hugæren

adjektiv

Opphav

av hue (2

Betydning og bruk

ør (2, fortumlet, tummelumsk;
Eksempel
  • bli helt huegæren av all kranglingen

duskehue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • strikkegenser og duskehue

lue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’

Betydning og bruk

hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;

Faste uttrykk

  • stå med lua i hånden
    være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
  • trekke lua nedover ørene
    ikke ville ta imot impulser utenfra;
    jamfør nisselue

nissehue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nisse (1 og hue (1

Betydning og bruk

Nynorskordboka 26 oppslagsord

hue 2

hua

verb

Opphav

av hu

Tyding og bruk

rope ‘hu’;
rope med langdregen, syngjande røyst;

hue 1, huve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húfa; samanheng med huv

Tyding og bruk

Døme
  • stå med hua i handa

hulle

hulla

verb

Opphav

delvis lydord; truleg samanheng med hjale

Tyding og bruk

syngje tonar utan ord;
lokke på buskap;
Døme
  • hulle ein slått

kaps

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk cap

Tyding og bruk

enkel rund hue (1 med stor skugge (1, 4);
Døme
  • ho fekk ny kaps til bursdagen

østerdalshue, østerdalshuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rund hue (1 av ullstoff som sluttar tett om hovudet og har øyreklaff og lang skygge (1, 2)

nissehue, nissehuve

substantiv hokjønn

Opphav

av nisse (1 og hue (1

Tyding og bruk

hoe 2

hoa

verb

Opphav

norrønt hóa

Tyding og bruk

hjale

hjala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hjala ‘prate, samtale’

Tyding og bruk

Døme
  • krøtera rauta så det hjala i fjella

loshue, loshuve

substantiv hokjønn

Opphav

av los (1

Tyding og bruk

(skinn)hue med skygge og øyreklaffar;

kaue

kaua

verb

Opphav

lydord; samanheng med hue (2 og kauke

Tyding og bruk

Døme
  • det kaua oppi ura;
  • kaue på kyrne