Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
269 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

hol 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hóll

Betydning og bruk

lav haug (1) i myr eller på flate
Artikkelside

hul, hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Betydning og bruk

  1. som har et tomt rom innvendig
    Eksempel
    • en hul trestamme;
    • veggen var hul
  2. som har rundaktig, skålformet fordypning
    Eksempel
    • ha hule kinn
  4. Eksempel
    • hule fraser;
    • mye av det han sier, virker hult
  5. Eksempel
    • en hul stemme;
    • en hul hoste

Faste uttrykk

  • ha i sin hule hånd
    ha fullstendig kontroll over
    • han har dem i sin hule hånd
Artikkelside

hule 2, hole 3

verb

Opphav

norrønt hola; jamfør hul

Betydning og bruk

gjøre hul;
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hule ut
    1. gjøre hul
      • hule ut en stokk
    2. i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
      • inflasjonen huler ut pengeverdien
Artikkelside

hole 5

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Betydning og bruk

skaffe seg;
få tak i
Eksempel
  • i den bransjen er det penger å hole
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    1. åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    2. nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

hole 2

substantiv hankjønn

Opphav

av hol (1

Betydning og bruk

langstrakt terrengforhøyning;
jordrygg mellom to bekkefar
Artikkelside

holing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Hol i Hallingdal
Artikkelside

helårsvei, heilårsveg, heilårsvei, helårsveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vei som er åpen hele året
Eksempel
  • helårsveien mellom Hol og Aurland
Artikkelside

Nynorskordboka 261 oppslagsord

hol 1, hól 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hóll

Tyding og bruk

låg haug (1) i myr eller på flate
Artikkelside

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    1. opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    2. nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  4. Døme
    • det var berre hole frasar
  5. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside

hole 3, hòle 3

hola, hòla

verb
kløyvd infinitiv: hola, hòla

Opphav

norrønt hola; av hol (3

Tyding og bruk

lage hol (i);
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hole ut
    1. gjere innhòl
      • hole ut eit trau
    2. øydeleggje eller svekkje (noko) innanfrå
      • inflasjon holar ut pengeverdien
Artikkelside

hole 4, hóle 4

hola, hóla

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Tyding og bruk

skaffe seg;
få tak i
Døme
  • i den bransjen er det pengar å hole
Artikkelside

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i
Artikkelside

midt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av midte

Tyding og bruk

  1. punkt eller stad som ligg like langt frå to eller fleire ytterpunkt eller grenser;
    mellomste delen av noko;
    Døme
    • skistaven gjekk av på midten;
    • klippe stoffet etter midten;
    • ein gammal tiøring med hol i midten
  2. tidspunkt mellom byrjinga og slutten av eit tidsrom
    Døme
    • i midten av neste månad;
    • midten av 1800-talet
Artikkelside

flyskrog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hovuddel av flygemaskin utanom venger, halefinne og maskineri;
jamfør skrog (2)
Døme
  • eit raudmåla flyskrog;
  • sjå etter hol og sprekkar i flyskroget
Artikkelside

flekke 2

flekka

verb

Opphav

norrønt flekka

Tyding og bruk

  1. setje flekker på;
    søle til
    Døme
    • flekke seg til
  2. måle over slitne stader før første strøk med måling på ei overflate
    Døme
    • flekke veggen
  3. fylle hol i mur med sement
Artikkelside

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

verb

Opphav

av vòk

Tyding og bruk

hogge hol på is eller råk i is
Artikkelside