Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
265 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
hol
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hóll
Betydning og bruk
lav
haug
(1)
i myr
eller
på flate
Artikkelside
hul
,
hol
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
holr
Betydning og bruk
som har et tomt rom innvendig
Eksempel
en
hul
trestamme
;
veggen var
hul
som har rundaktig, skålformet fordypning
Eksempel
ha
hule
kinn
sulten
falsk
(
2
II)
,
tom
(
2
II
, 5)
Eksempel
hule
fraser
;
mye av det han sier, virker
hult
dyp
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
hul
stemme
;
en
hul
hoste
Faste uttrykk
ha i sin hule hånd
ha fullstendig kontroll over
han har dem i sin hule hånd
Artikkelside
hule
2
II
,
hole
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hola
;
jamfør
hul
Betydning og bruk
gjøre hul
;
grave (ut)
Faste uttrykk
hule ut
gjøre hul
hule
ut en stokk
i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
inflasjonen huler ut pengeverdien
Artikkelside
hole
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
holen
‘hente’
Betydning og bruk
skaffe seg
;
få tak i
Eksempel
i den bransjen er det penger å
hole
Artikkelside
hull
1
I
,
høl
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hol
;
av
hul
Betydning og bruk
åpning gjennom noe
Eksempel
krype gjennom et
hull
i gjerdet
;
slå et
hull
i muren
;
slite
hull
på strømpene
;
rive
hull
i buksebaken
;
ha
hull
i ørene
;
spenne inn beltet et
hull
som etterledd i ord som
beltehull
kikkhull
knapphull
musehull
nøkkelhull
lakune
,
tomrom
(2)
Eksempel
ha store
hull
i kunnskapene
grop
,
fordypning
(
1
I)
Eksempel
veien var full av
hull
;
grave et dypt
hull
i jorda
;
ha
hull
i en tann
celle
(1)
til å sperre noen inne i
;
arrest
Eksempel
putte noen i
hullet
lite, mørkt værelse
;
utrivelig sted
Eksempel
et avsidesliggende
hull
;
industristedet var et ordentlig
hull
;
hybelen var et trangt
hull
Faste uttrykk
få hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
;
få has på
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
stikke hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
stikke hull på byllen
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
ta hull på
åpne og begynne å bruke av
skal vi ta hull på vinflaska?
nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside
hole
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
hol
(
1
I)
Betydning og bruk
langstrakt terrengforhøyning
;
jordrygg mellom to bekkefar
Artikkelside
holing
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Hol i Hallingdal
Artikkelside
helårsvei
,
heilårsveg
,
heilårsvei
,
helårsveg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vei som er åpen hele året
Eksempel
helårsveien mellom Hol og Aurland
Artikkelside
Nynorskordboka
257
oppslagsord
hol
1
I
,
hól
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hóll
Tyding og bruk
låg
haug
(1)
i myr eller på flate
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
hol
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holr
Tyding og bruk
med tomrom innvendig
Døme
ein hol trestamme
;
veggen var hol
uthola
;
innsokken
;
konkav
Døme
eit holt kinn
svolten
tom
(5)
,
falsk
(
2
II)
Døme
det var berre hole frasar
djup
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Døme
ei hol stemme
;
ein hol hoste
Faste uttrykk
ha i si hole hand
ha fullstendig kontroll over
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
hole
3
III
,
hòle
3
III
hola, hòla
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hola
;
av
hol
(
3
III)
Tyding og bruk
lage hol (i)
;
grave (ut)
Faste uttrykk
hole ut
gjere
innhòl
hole ut eit trau
øydeleggje eller svekkje (noko) innanfrå
inflasjon holar ut pengeverdien
Artikkelside
hole
4
IV
,
hóle
4
IV
hola, hóla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
holen
‘hente’
Tyding og bruk
skaffe seg
;
få tak i
Døme
i den bransjen er det pengar å
hole
Artikkelside
våpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vápn
Tyding og bruk
reiskap
eller
innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
Døme
børsa er eit vanleg våpen
;
ein kniv kan vere eit farleg våpen
;
løyve til å bere våpen
;
bruke kjemiske våpen
;
senke våpenet
;
peike på nokon med eit våpen
;
stå med våpenet i handa
;
bruke ein stein som våpen
som etterledd i ord som
atomvåpen
handvåpen
jaktvåpen
mordvåpen
stikkvåpen
i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
Døme
politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet
;
tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
forsvarsgrein
,
våpenslag
som etterledd i ord som
flyvåpen
ingeniørvåpen
emblem
,
skjold
(
2
II)
Døme
Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt
som etterledd i ord som
byvåpen
kommunevåpen
riksvåpen
Faste uttrykk
leggje ned våpena
slutte å krige
strekkje våpen
kapitulere
laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
trekkje våpen
truge nokon med våpen, som regel pistol
politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen
Artikkelside
våleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
váligr
;
av
vå
Tyding og bruk
særs lei
;
farleg
Døme
brønnen er eit våleg hol om vinteren
tankelaus
;
vågal
Døme
ein våleg person
Artikkelside
vindhol
,
vindhòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol
(
2
II
, 1)
til å sleppe luft igjennom
;
lufthol
(1)
Døme
lage vindhol i det store banneret
stad der det blæs mykje
Døme
den vesle odden er eit vindhol
grop eller søkk med ufarbar is eller snø
Døme
ulykka hende då snøskuteren køyrde inn i eit vindhol
sjøstykke med svært lite vind
Døme
seglbåten vart ståande fast i eit vindhol
Artikkelside
vendehals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brun, grå og svart
spettefugl
som legg egg i gamle hol og fuglekasser
;
sågauk
;
Jynx torquilla
Artikkelside
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnaga
Tyding og bruk
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Døme
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 3)
, tære
Døme
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Døme
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Døme
gnage på det same heile tida
Artikkelside
1
2
3
…
26
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
26
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100