Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
259 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
hol
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hóll
Betydning og bruk
lav
haug
(1)
i myr
eller
på flate
Artikkelside
hul
,
hol
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
holr
Betydning og bruk
som har et tomt rom innvendig
Eksempel
en
hul
trestamme
;
veggen var
hul
som har rundaktig, skålformet fordypning
Eksempel
ha
hule
kinn
sulten
falsk
(
2
II)
,
tom
(
2
II
, 3)
Eksempel
hule
fraser
;
mye av det han sier, virker
hult
dyp
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
hul
stemme
;
en
hul
hoste
Faste uttrykk
ha i sin hule hånd
ha fullstendig kontroll over
han har dem i sin hule hånd
Artikkelside
hule
2
II
,
hole
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hola
;
jamfør
hul
Betydning og bruk
gjøre hul
;
grave (ut)
Faste uttrykk
hule ut
gjøre hul
hule
ut en stokk
i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
inflasjonen huler ut pengeverdien
Artikkelside
hole
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
holen
‘hente’
Betydning og bruk
skaffe seg
;
få tak i
Eksempel
i den bransjen er det penger å
hole
Artikkelside
hole
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
hol
(
1
I)
Betydning og bruk
langstrakt terrengforhøyning
;
jordrygg mellom to bekkefar
Artikkelside
holing
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Hol i Hallingdal
Artikkelside
hull
1
I
,
høl
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hol
;
av
hul
Betydning og bruk
åpning gjennom noe
Eksempel
krype gjennom et
hull
i gjerdet
;
slå et
hull
i muren
;
slite
hull
på strømpene
;
rive
hull
i buksebaken
;
ha
hull
i ørene
;
spenne inn beltet et
hull
som etterledd i ord som
beltehull
kikkhull
knapphull
musehull
nøkkelhull
lakune
,
tomrom
(2)
Eksempel
ha store
hull
i kunnskapene
grop
,
fordypning
(2)
Eksempel
veien var full av
hull
;
grave et dypt
hull
i jorda
;
ha
hull
i en tann
celle
(1)
til å sperre noen inne i
;
arrest
Eksempel
putte noen i
hullet
lite, mørkt værelse
;
utrivelig sted
Eksempel
et avsidesliggende
hull
;
industristedet var et ordentlig
hull
;
hybelen var et trangt
hull
Faste uttrykk
få hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
;
få has på
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
stikke hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
stikke hull på byllen
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
ta hull på
åpne og begynne å bruke av
skal vi ta hull på vinflaska?
nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside
helårsvei
,
heilårsveg
,
heilårsvei
,
helårsveg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vei som er åpen hele året
Eksempel
helårsveien mellom Hol og Aurland
Artikkelside
Nynorskordboka
251
oppslagsord
hol
1
I
,
hól
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hóll
Tyding og bruk
låg
haug
(1)
i myr eller på flate
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at verken strålar eller materiale kan forlate det att
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
hol
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holr
Tyding og bruk
med tomrom innvendig
Døme
ein hol trestamme
;
veggen var hol
uthola
;
innsokken
;
konkav
Døme
eit holt kinn
svolten
tom
(3)
,
falsk
(
2
II)
Døme
det var berre hole frasar
djup
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Døme
ei hol stemme
;
ein hol hoste
Faste uttrykk
ha i si hole hand
ha fullstendig kontroll over
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
hole
3
III
,
hòle
3
III
hola, hòla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hola
;
av
hol
(
3
III)
Tyding og bruk
lage hol (i)
;
grave (ut)
Faste uttrykk
hole ut
gjere
innhol
hole ut eit trau
øydeleggje eller svekkje (noko) innanfrå
inflasjon holar ut pengeverdien
Artikkelside
hole
4
IV
,
hóle
4
IV
hola, hóla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
holen
‘hente’
Tyding og bruk
skaffe seg
;
få tak i
Døme
i den bransjen er det pengar å
hole
Artikkelside
punktere
punktera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
setje prikkar
Døme
punktere ei linje
stikke
eller
få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
Døme
punktere lunga
;
punktere på høgre framhjulet
;
bilen punkterte
brukt som adjektiv:
ein punktert luftmadrass
i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
Døme
utvisinga punkterte kampen
Faste uttrykk
punktert note
note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda
Artikkelside
punchemaskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: maskin til å
stanse
(
3
III)
hol i
holkort
eller
holband
Artikkelside
pustehol
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol til å puste gjennom
Døme
putte insekt i eit glass med pustehol i lokket
i overført tyding: kvilepause, avbrekk
Døme
sørgje for pustehol i kvardagen
Artikkelside
putte
putta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
put
Tyding og bruk
stikke eller leggje (i noko)
Døme
putte noko i lomma
;
han puttar ballen i mål
plassere
Døme
bli putta i fengsel
;
dei har putta millionar inn i prosjektet
i golf: slå
put
Døme
den siste ballen er putta i hol nummer atten
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hringr
Tyding og bruk
smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
Døme
gå med ring på fingeren
;
ein okse med ring i nasen
;
pumpe luft i ringane på ein sykkel
som etterledd i ord som
giftering
øyrering
sirkelforma linje
;
krins
(1)
,
sirkel
(2)
Døme
ring rundt månen varslar snø
;
glasa set ringar på bordet
;
danse i ring
;
gå i ring
som etterledd i ord som
altarring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
dei olympiske ringane
symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
ringen er slutta
noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slekt og vener slo ring om han
som ringar i vatnet
om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange
;
som eld i tørt gras
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 26
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100