Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

hevel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hefill ‘heisereip’; av heve

Tyding og bruk

handtak, hank (1, hodde (på bytte, kar og liknande)

hevle 2

hevla

verb

Opphav

norrønt hefla ‘minke segl’; av hevel

Tyding og bruk

  1. om vêr: gje seg, roe seg, stilne
    Døme
    • det hevlar med regnet, vinden
  2. stogge i farten, halde att;

Faste uttrykk

  • hevle på
    saktne litt, fare meir langsamt
  • hevle seg
    stogge i farten, få stogga

hevle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av hevel

Tyding og bruk

  1. duvl på garn
  2. kar, bytte og liknande med hevel