Avansert søk

71 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

håndtak, handtak

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tak (2

Betydning og bruk

del av gjenstand som hånden kan gripe om eller holde i
Eksempel
  • håndtaket på kofferten;
  • håndtaket på kjøleskapet

hefte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snøfallet ble til hefte for skogsarbeidet
  2. innskrenkning i eiendomsretten;
  3. samling av ark, blader, blanketter eller lignende som er heftet sammen;
    mindre, uinnbundet bok
    Eksempel
    • tidsskriftet kommer med fire hefter i året

Nynorskordboka 69 oppslagsord

handtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

  1. del av ting som handa kan halde eller ta i
    Døme
    • handtaket på døra;
    • handtaket på barnevogna
  2. tak, grep med handa;

saks 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫx, fleirtal av sax n ‘sverd, stor kniv’; samanheng med latin secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
    Døme
    • klippe håret med saks
  2. fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
    Døme
    • å fange dyr i saks er no forbode
  3. gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitje i saksa
    vere komen i ei vanskeleg stode

rumpeakebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite akebrett av plast med handtak som står opp mellom låra når ein akar

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (2, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

hevel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hefill ‘heisereip’; av heve

Tyding og bruk

handtak, hank (1, hodde (på bytte, kar og liknande)

oksehøvel, okshøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor høvel (1) med to handtak (som liknar horn) til bruk for to personar

krykkje 1, krykke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krok

Tyding og bruk

stav med tverrtre i høgd med armhola eller med handtak og armstø
Døme
  • gå med krykkjer

Faste uttrykk

  • kaste seg på krykkjene
    kome seg av garde

kakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkkr i snækǫkkr ‘snøball’, opphavleg tyding truleg ‘klump’

Tyding og bruk

  1. lite trekjerald med eitt handtak;
  2. handtak på eit trekar, eit orv eller liknande

kagg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫgull ‘liten knoke, tupp’,

Tyding og bruk

handtak (på orv);
knagg (på båtratt)

korg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt korf, gjennom lågtysk; frå latin corbis

Tyding og bruk

  1. (fletta) behaldar av varierande storleik, ofte med handtak, til å lagre eller bere noko i
    Døme
    • fylle korga med matvarer;
    • flette korger;
    • bere soppen i ei korg på armen;
    • kjøpe ei korg jordbær;
    • bæra kostar 40 kr korga
  2. blomsterstand der mange blomstrar sit tett saman på ei flat eller litt kuleforma plate

Faste uttrykk

  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • få korga
    få avslag på frieri
  • gje nokon korga
    gje nokon avslag på frieri;
    slå opp med nokon