Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

i fotografi og malerkunst: mellomtone i fargen som danner overgang fra lys til skygge;
gråtone mellom svart og hvitt
i musikk: minste intervall i det diatoniske tonesystemet (i dur- og mollskala);
halvtonetrinn

adjektiv

av gresk dia- og tonos ‘tone’; av dia-

om tonerekke: som følger en bestemt dur- eller mollskala;

til forskjell fra kromatisk (1)

avstanden mellom diatoniske halvtoner veksler, mens avstanden mellom kromatiske halvtoner er konstant

diatonisk skala
skala som deler oktaven i fem heltoner og to halvtoner, ordnet slik at det alltid er minst to heltoner mellom hver halvtone

skala som deler oktaven i fem heltoner og to halvtoner, ordnet slik at det alltid er minst to heltoner mellom hver halvtone;

substantiv hankjønn

i fotografi og målarkunst: mellomtone i fargen som dannar overgang frå lys til skugge;
gråtone mellom svart og kvitt
i musikk: minste intervall i det diatoniske tonesystemet (i dur- og mollskala);
halvtonesteg

adjektiv

av gresk dia- og tonos ‘tone’; av dia-

om tonerekkje: som følgjer ein viss dur- eller mollskala;

til skilnad frå kromatisk (1)

diatonisk skala
skala som deler oktaven i fem heiltonar og to halvtonar, ordna slik at det alltid er minst to heiltonar mellom kvar halvtone

skala som deler oktaven i fem heiltonar og to halvtonar, ordna slik at det alltid er minst to heiltonar mellom kvar halvtone;