Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

habilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. i jus: det å være habil (3)
    Eksempel
    • noen var skeptiske til dommerens habilitet
Artikkelside

inhabilitet

substantiv hankjønn

Uttale

inˊhabilitet; inhabiliteˊt

Betydning og bruk

det å være inhabil (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

habilitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk; frå latin habilitas

Tyding og bruk

  2. i jus: det å vere habil (3)
    Døme
    • spørsmålet om habilitet vart drøfta med dei juridisk fagansvarlege
Artikkelside

inhabilitet

substantiv hankjønn

Uttale

inˊhabilitet; inhabiliteˊt

Tyding og bruk

det å vere inhabil (1)
Artikkelside

gildskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjelde, vere gyldig;
    jamfør gild (1)
    Døme
    • ha allmenn gildskap
  2. det å vere gild
Artikkelside

tenesteevne, tenestevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å gjere teneste;
mellom anna i jus: det å vere ubunden av særinteresser når ein skal førebu eller (vere med og) avgjere ei sak; jamfør habilitet
Artikkelside