Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

habilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være habil (1);
dyktighet, kompetanse
i jus: det å være habil (3)
Eksempel
- noen var skeptiske til dommerens habilitet

Nynorskordboka 1 oppslagsord

habilitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk; frå latin habilitas

Tyding og bruk

det å vere habil (1);
dugleik, kompetanse
i jus: det å vere habil (3)
Døme
- spørsmålet om habilitet vart drøfta med dei juridisk fagansvarlege

Fann du ordet du leita etter?