Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
676 treff

Bokmålsordboka 573 oppslagsord

høy 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hey

Betydning og bruk

tørket gress brukt som dyrefôr
Eksempel
  • nyslått høy;
  • vende høy
Artikkelside

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
    • manageren har høye tanker om spilleren;
    • jeg hadde høye tanker om meg selv
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
Artikkelside

høye

verb

Betydning og bruk

berge inn høy (1
Eksempel
  • høye inn tolv lass
Artikkelside

tredoble

verb

Betydning og bruk

gjøre tre ganger så stor eller høy
Eksempel
  • tredoble innsatsen
Artikkelside

tredobbelt, tredobbel

adjektiv

Betydning og bruk

  1. tre ganger så stor eller høy
    Eksempel
    • en tredobbelt porsjon;
    • betale tredobbelt pris
  2. som er tre i tallet;
    Eksempel
    • bli tredobbelt verdensmester
Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Betydning og bruk

  1. grunntallet 3
    Eksempel
    • for tre uker siden;
    • tre meter høy;
    • tre gode venner;
    • de tre største byene i Norge
  2. skolekarakteren 3
    Eksempel
    • han fikk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • to–tre
    • to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    • noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • tre–fire
    • tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    • noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

  1. flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
    Eksempel
    • et gammelt og kroket tre;
    • løpe inn mellom trærne;
    • hogge et tre;
    • klatre opp i et tre;
    • henge i treet
  2. materiale av stamme, grener eller røtter fra tre (1, 1);
    Eksempel
    • veggene er av tre;
    • skjære ut i tre
  3. stykke eller redskap (opprinnelig) av tre (1, 2)
  4. noe som har form som et tre (1, 1);

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

standsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person av fornem stand (1, 2) eller høy sosial status
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk estandard ‘rettesnor, fane’

Betydning og bruk

  1. grad av kvalitet;
    Eksempel
    • et arbeid av solid faglig standard;
    • leiligheten har lav standard;
    • standarden er høy på studentene i år
  2. sett av (vedtatte) spesifikasjoner eller normer for noe;
    Eksempel
    • utarbeide en standard for utdanningen;
    • ha en viss standard å gå ut fra
  3. utstyr eller vare som er det normale eller vanlige;
    Eksempel
    • nakkestøtter og kollisjonsputer er standard på våre bilmodeller
Artikkelside

stampe 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som stappe (2

Betydning og bruk

  1. arbeide noe tett og fast sammen med tramping, støting eller banking
    Eksempel
    • jordveggene var stampet;
    • han stamper jorden godt ned;
    • stampe grøt
  2. behandle ulltøy for å gjøre det tettere;
    Eksempel
    • stampe vadmel
  3. tråkke, trampe (2, 1);
    støte foten hardt mot underlaget
    Eksempel
    • stampe i golvet;
    • gå og stampe i høy snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstavnen i sjøen uten å komme seg framover
    Eksempel
    • båten stampet i sjøen
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noe fram av ingenting
Artikkelside

Nynorskordboka 103 oppslagsord

høy

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hey

Tyding og bruk

slege gras som er tørka (eller som skal tørkast) og skal nyttast til husdyrfôr
Døme
  • såte høy;
  • nyslege høy
Artikkelside

høye 2

høya

verb

Tyding og bruk

arbeide med høyet;
drive høyberging
Døme
  • vi har høya i dag;
  • høye tolv lass
Artikkelside

stakke

stakka

verb

Tyding og bruk

setje i stakk (2, 1);
Døme
  • stakke høy
Artikkelside

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

  1. stor, såteforma haug av høy, lauv, torv eller liknande (med ein stake i midten)
    Døme
    • setje høy i stakk
  2. i IT: datastruktur for midlertidig lagring av data
Artikkelside

stade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staði; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

samanpakka masse;
Døme
  • ein stade høy
Artikkelside

bunte

bunta

verb

Tyding og bruk

binde i bunt (1)
Døme
  • bunte høy;
  • bunte kvistene saman med tau
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

lade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Tyding og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og liknande i;

Faste uttrykk

  • samle i ladar
    eige unødvendig mykje;
    kare til seg
Artikkelside

høystakk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stakk (2 av høy

Faste uttrykk

  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
Artikkelside
Side 1 av 58