Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

gravferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør ferd

Betydning og bruk

seremoni eller høytidelighet når noen blir gravlagt;
Artikkelside

ferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ferð; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en ferd til det indre av Afrika
  2. Eksempel
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd
  3. med gammel akkusativ etter på:
    Eksempel
    • det er fare på ferde – fare truer;
    • hva er på ferde? – hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
    • det har vært tyver på ferde;
    • være på ferde – være i aktivitet og gjøre (u)gagn
  4. Eksempel
    • brudeferd, gravferd

Faste uttrykk

  • fare sin siste ferd
    bli ført til graven
Artikkelside

jordferd, jordeferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

gravferdskonsulent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ansatt i begravelsesbyrå som hjelper pårørende i forbindelse med dødsfall og gravferd
Artikkelside

begravelse

substantiv hankjønn

Uttale

begraˊvelse

Opphav

av begrave

Betydning og bruk

det å legge en en død person i graven;
seremoni eller høytidelighet når noen blir begravet;
Eksempel
  • en verdig begravelse;
  • gå i en begravelse;
  • holde begravelse;
  • begravelsen blir på onsdag;
  • sognepresten forrettet ved begravelsen;
  • viktige ritualer som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse
Artikkelside

likferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lik (1

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

gravferd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør ferd

Tyding og bruk

gravlegging av nokon som er død;
seremoni, høgtiding, samkome når nokon blir gravlagd;
Døme
  • gå i gravferd;
  • gravferda etter faren
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside

flagge på halv stong

Tyding og bruk

la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd;
Sjå: flagge, halv, stong
Artikkelside

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng

Tyding og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller liknande;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Døme
    • det var flagg på alle stengene i bygda
  3. Døme
    • ho fekk laksen på stong
  4. brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel eller liknande
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
  • stong inn
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
  • stong ut
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
Artikkelside

flagge

flagga

verb

Tyding og bruk

  1. ha flagg heist eller hengt ut
    Døme
    • alle flaggar i dag;
    • flagge for nokon
  2. gje teikn med flagg
    Døme
    • flagge for offside
  3. gjere kjend, syne fram;
    briske seg
    Døme
    • ho vil ikkje flagge standpunkt;
    • dei flagga forhandlingsvilje;
    • han har ingen ting å flagge med

Faste uttrykk

  • flagge heim
    registrere skip i heimlandet igjen;
    flytte verksemd tilbake til heimlandet
  • flagge på halv stong
    la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • flagge ut
    registrere skip utanlands, under framandflagg;
    flytte verksemd utanlands
Artikkelside

altarbok, alterbok

substantiv hokjønn

Opphav

av altar

Tyding og bruk

bok med ritual (1) for gudsteneste, dåp, konfirmasjon, bryllaup, gravferd og andre kyrkjelege seremoniar;
Artikkelside

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘stallmeister’; frå gammalhøgtysk marah ‘merr’ og scalc ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: øvste general i ein hær;
  2. øvste hoffembetsmann
  3. person som ordnar og leier eit høgtideleg følgje;
    æresvakt ved kista i ei gravferd
Artikkelside

kransepålegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seremoni (med minnetale) i gravferd der ein legg krans på båra
Artikkelside

jordferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

jordpåkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at presten kastar jord på kista ved gravferd
Artikkelside
Side 1 av 2