Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

grav 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  3. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
    dø
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus
Artikkelside

grav 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som gravis

Betydning og bruk

Artikkelside

grav 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av grave (2

Betydning og bruk

  1. graving
  2. liten åker med rotvekster
  3. smerte, uro, engstelse
Artikkelside

grav 4

adverb

Faste uttrykk

  • grav alvorlig
    svært alvorlig;
    jamfør gravalvorlig
    • han ser grav alvorlig ut
Artikkelside

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget
Artikkelside

grave 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som grave (2 fordi fisken tidligere ble gravet ned

Betydning og bruk

tilberede fisk ved å gni den inn med en særskilt krydderblanding og legge den i press
Eksempel
  • grave laks
  • brukt som adjektiv
    • tynne skiver av gravet laks
Artikkelside

vogge 1, vugge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge

Betydning og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan rugges
    Eksempel
    • ligge i vogga
  2. i overført betydning: sted der noe begynner
    Eksempel
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • fra vogge til grav
    hele livet
Artikkelside

kalke

verb

Opphav

norrønt kalka

Betydning og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Eksempel
    • sur jord må kalkes
  2. smøre kalk på
    Eksempel
    • kalke muren

Faste uttrykk

  • kalket grav
    (etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside

hvile 2

verb

Opphav

norrønt hvíla

Betydning og bruk

  1. ta seg en hvil;
    slappe av
    Eksempel
    • det blir ikke mye tid til å hvile;
    • hun lå og hvilte på sofaen
  2. være ut av bruk;
    ligge nede
    Eksempel
    • arbeidet hviler;
    • jorda hviler;
    • våpnene hviler
  3. ligge, støtte seg på
    Eksempel
    • hvile hodet i hendene;
    • lista som sengebunnen hviler på, er for smal;
    • det hviler en forbannelse over det huset
  4. ligge i sin grav
    Eksempel
    • her hviler …;
    • la henne hvile i sin grav;
    • hvil i fred
  5. gi hvile
    Eksempel
    • hvile beina;
    • hvile øynene på noe
  6. ligge tungt på en;
    være avhengig av
    Eksempel
    • all skylden hviler på meg;
    • ansvaret hviler på henne
  7. om planter: være i en hvileperiode (2)

Faste uttrykk

  • hvile middag
    sove litt etter middagen
  • hvile på sine laurbær
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner
  • hvile på årene
    • slutte å ro uten å trekke inn årene
    • ta det med ro
      • i denne bransjen kan en ikke hvile på årene
  • hvile seg
    ta seg en pause;
    slappe av
  • hvile ut
    bli uthvilt
  • på stedet hvil!
    brukt som kommandorop i militæret
  • stå på stedet hvil
    ikke komme videre i arbeid, utvikling eller lignende
Artikkelside

fossil 2

adjektiv

Opphav

av latin fossilis, av fossa ‘grav’, opprinnelig ‘det som en finner ved å grave i jorda’

Betydning og bruk

  1. som er bevart i jordlag fra eldre geologiske perioder;
    Eksempel
    • fossile knokler
  2. Eksempel
    • han er helt fossil

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda
  • fossilt drivstoff
    ikke fornybart drivstoff som diesel og bensin
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  3. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus
Artikkelside

grav 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som gravis

Tyding og bruk

Artikkelside

grav 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grave (2

Tyding og bruk

  1. det å grave
  3. noko(n) som grev
  4. noko som er utgrave
Artikkelside

grav 4

adverb

Faste uttrykk

  • grav alvorleg
    svært alvorleg;
    jamfør gravalvorleg
    • ho var grav alvorleg
Artikkelside

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda
Artikkelside

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  7. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)
Artikkelside

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  8. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

kalke

kalka

verb

Opphav

norrønt kalka

Tyding og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Døme
    • sur jord må kalkast
  2. smøre kalk på;
    Døme
    • kalke ein vegg

Faste uttrykk

  • kalka grav
    (etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni
Artikkelside

fossil 2

adjektiv

Opphav

av latin fossilis, av fossa ‘grav’, opphavleg med tyding ‘det som ein finn ved å grave i jorda’

Tyding og bruk

  1. som har halde seg i jordlag frå eldre geologisk tid;
    Døme
    • fossile restar av dinosaurar
  2. Døme
    • er du heilt fossil?

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
  • fossilt drivstoff
    ikkje fornybart drivstoff som diesel og bensin
Artikkelside

varselpinne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pinne med refleks til å feste på tvers bak på sykkel
  2. pinne med varsel om sletting av ei grav som er sett opp ved ein gravstein
Artikkelside
Side 1 av 6