Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

grøte, graute

verb

Faste uttrykk

  • grøte seg
    bli uklar
    • det begynte å grøte seg i hodet hans
  • grøte til
    gjøre uklar
    • høyttalere har en tendens til å grøte til lydsporene når det spilles høyt

grøte til

Betydning og bruk

gjøre uklar;
Se: grøte
Eksempel
  • høyttalere har en tendens til å grøte til lydsporene når det spilles høyt

grøte seg

Betydning og bruk

bli uklar;
Se: grøte
Eksempel
  • det begynte å grøte seg i hodet hans

Nynorskordboka 2 oppslagsord

grøte

grøta

verb

Opphav

norrønt grǿta; kausativ til gråte

Tyding og bruk

få til å gråte
Døme
  • du må ikkje grøte ungen

kløkkje, kløkke

kløkkja, kløkka

verb

Opphav

norrønt kløkkva

Tyding og bruk

røre til tårer;
Døme
  • kløkkje nokon med songen sin;
  • bli kløkt