Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

gjennomgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ferdsel gjennom noe
    Eksempel
    • gjennomgang forbudt
  2. Eksempel
    • finne en gjennomgang
  3. Eksempel
    • en siste gjennomgang av manuskriptet
Artikkelside

pore

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin; fra gresk opprinnelig ‘gjennomgang, vei’

Betydning og bruk

mikroskopisk åpning eller kanal, for eksempel i hud eller materiale
Eksempel
  • huden puster gjennom porene;
  • porene i en cellevegg
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Betydning og bruk

  1. åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
    Eksempel
    • lastebilen rygget inn gjennom porten;
    • følg meg til porten
  2. Eksempel
    • inngang i porten
  3. lukke for portåpning;
    Eksempel
    • skipet har port for og akter;
    • porten står på vidt gap;
    • slusene har fått nye porter
  4. to stenger som markerer hvor en slalåmløype går;
    Eksempel
    • slalåmløperen rev to porter

Faste uttrykk

  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside

mask 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av maske (1

Faste uttrykk

  • kost og mask
    full gjennomgang av et teaterstykke der alle skuespillerne for første gang bruker kostymer og sminke
Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

kost og mask

Betydning og bruk

full gjennomgang av et teaterstykke der alle skuespillerne for første gang bruker kostymer og sminke;
Se: kost, mask
Artikkelside

kostymeprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

full gjennomgang av et teaterstykke der alle skuespillerne for første gang bruker kostymer og sminke; jamfør kost (5
Artikkelside

kost 5

substantiv ubøyelig

Opphav

forkorting av kostyme

Faste uttrykk

  • kost og mask
    full gjennomgang av et teaterstykke der alle skuespillerne for første gang bruker kostymer og sminke
Artikkelside

distriktsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Betydning og bruk

inndelt etter distrikt (1)
Eksempel
  • en distriktsvis gjennomgang av situasjonen;
  • distriktsvise variasjoner
  • brukt som adverb
    • fordele distriktsvis
Artikkelside

gjennomkjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjennomkjøring forbudt
  2. i idrett: hard trening
    Eksempel
    • ta konkurransen som en gjennomkjøring;
    • løperne trenger en skikkelig gjennomkjøring før VM
    • gjennomgang (uten å stoppe opp underveis)
      • ta en gjennomkjøring på hele programmet
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

gjennomgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ferdsle gjennom ein stad
    Døme
    • gjennomgang forbode
  2. passasje til å fare gjennom
    Døme
    • gjennomgangen var stengd
Artikkelside

repetisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ny gjennomgang eller lesing av lærestoff;
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside

pore 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin; frå gresk opphavleg ‘gjennomgang’

Tyding og bruk

mikroskopisk opning eller kanal, til dømes i hud eller materiale
Døme
  • porer i huda;
  • porene i ein cellevegg
Artikkelside

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside

kostymeprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

full gjennomgang av eit teaterstykke der skodespelarane for første gong bruker kostyme og masker;
jamfør kost (5
Artikkelside

behovsprøvd

adjektiv

Opphav

av behovsprøve

Tyding og bruk

prøvd, kontrollert mot ein gjennomgang av behov
Døme
  • ein behovsprøvd stønad;
  • behovsprøvd fri rettshjelp;
  • behovsprøvde låne- og tilskotsordningar
Artikkelside

transitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av, latin transire; sjå transitiv (2

Tyding og bruk

  1. gjennomførsel;
  2. transport av personar frå eit land (ein stad) til eit anna (ein annan) gjennom eit (ein) tredje
Artikkelside

toll 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollr, frå mellomalderlatin; opphavleg gresk

Tyding og bruk

  1. avgift på vare ved innførsel til eit land, ved utførsel eller ved gjennomgang
    Døme
    • innførselstoll;
    • utførselstoll;
    • transittoll;
    • fiskaltoll;
    • vernetoll;
    • betale toll
  2. Døme
    • bli stogga i, gå rett gjennom tollen
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røyk – fylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    òg overf: ikkje seie noko
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside
Side 1 av 2