Nynorskordboka
gjennomkøyring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gjennomkøyring | gjennomkøyringa | gjennomkøyringar | gjennomkøyringane |
Tyding og bruk
- det å køyre gjennom ein stad;
Døme
- gjennomkøyring forbode
- i idrett: hard trening (for å teste seg)
Døme
- han tok stemnet som ei gjennomkøyring før NM
- gjennomgang utan å stoppe undervegs
Døme
- vi tek ei gjennomkøyring på heile programmet
- stad ein kan køyre gjennom;
Døme
- gjennomkøyringa til sentrum er stengd