Nynorskordboka
gjennomkøyring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gjennomkøyring | gjennomkøyringa | gjennomkøyringar | gjennomkøyringane |
Tyding og bruk
- det å køyre gjennom ein stad, ei heil gate eller liknande
Døme
- gjennomkøyring forbode
- hard trening (for å teste seg)
Døme
- han tok stemnet som ei gjennomkøyring før NM