Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opprinnelig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen sik

Betydning og bruk

  1. som skiller seg ut;
    egen, rar;
    spesiell
    Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. vanskelig å gjøre til lags;
    mutt, furten
    Eksempel
    • nå må du ikke bli sær

smigre

verb

Opphav

av nynorsk smeikje; beslektet med smiske

Betydning og bruk

  1. rose overdrevent (for å innynde seg)
    Eksempel
    • si noe bare for å smigre noen
  2. gjøre til lags;
    Eksempel
    • føle seg smigret;
    • smigre noens forfengelighet
    • brukt som adjektiv:
      • en lite smigrende uttalelse

tekkes

verb

Opphav

norrønt þekkjast

Betydning og bruk

gjøre til lags, innynde seg hos
Eksempel
  • han gjør alt for å tekkes sine overordnede

Nynorskordboka 0 oppslagsord