Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

gammelsvensk, gammalsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

svensk språk i eldre tid, særlig 1200–1525

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse, klemme;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst

tafatt

adjektiv

Opphav

av gammelsvensk tag ‘tak’ og far ‘få(tallig)'

Betydning og bruk

preget av liten vilje eller evne til å handle (3);
som mangler tiltak (4)
Eksempel
  • et tafatt forsøk;
  • en tafatt holdning;
  • tafatte kommunepolitikere

kvast

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør gammelsvensk kvaster

Betydning og bruk

  1. liten kost til å drysse eller dynke med
  2. bunt av blomster, strå, stengler eller noe annet lett og tynt;
    (liten) bukett (1)
    Eksempel
    • en kvast syriner;
    • en kvast med persille
  3. blomsterstand der stengelen ender i en enkelt blomst, og en eller flere sidegrener nedenfor den overtar veksten

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammelsvensk käxe ‘(båts)hake’; beslektet med kakk (1

Betydning og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;

klemte

verb

Opphav

gjennom svensk klämta, fra gammelsvensk klemp ‘klokkekolv’; beslektet med klepp og klamp

Betydning og bruk

slå korte slag med kolven mot en klokke;
Eksempel
  • trikken klemtet

håball

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med gammelsvensk hafal ‘høst’

Betydning og bruk

tid mellom våronn og høyonn
Eksempel
  • i håballen

ore

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med gammelsvensk arþa ‘vidjehank’

Betydning og bruk

på hestesele: gjennomhullet jernstykke eller løkkeformet lærstropp som går ut fra oreringen og fører trekkraft fra hesten til lasset

fornsvensk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svensk språk i eldre tid, spesielt ca. 1200–1500;

Nynorskordboka 0 oppslagsord