Bokmålsordboka
håball
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en håball | håballen | håballer | håballene |
Opphav
trolig beslektet med gammelsvensk hafal ‘høst’Betydning og bruk
tid mellom våronn og høyonn
Eksempel
- i håballen