Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

frontispis, frontispise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin frontispicium ‘fasade’; jamfør front

Betydning og bruk

  1. midtparti på en bygning, ofte framskutt eller markert ved en gavl (1);
  2. bilde eller illustrasjon vendt mot tittelsiden i en bok

Nynorskordboka 1 oppslagsord

frontispis, frontispise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin frontispicium ‘fasade’; jamfør front

Tyding og bruk

  1. (framskote eller gavlforma) midtparti på ein husfasade;
  2. side med bilete eller illustrasjon som er vend mot tittelbladet i ei bok