Bokmålsordboka
fronton
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fronton | frontonen | frontoner | frontonene |
Uttale
frångtånˊgOpphav
fra fransk; av frontBetydning og bruk
triangelformet, dekorativt bygningsparti over inngangen eller vindusinnfatningen på et hus;