Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

framvekst, fremvekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å vokse fram;
Eksempel
  • under framveksten av partiet;
  • framveksten av nye ungdomskulturer

utbrudd, utbrott

substantiv intetkjønn

Opphav

av utbryte

Betydning og bruk

  1. plutselig og voldsom start, framvekst eller lignende av noe
    Eksempel
    • utbruddet av omgangssyke;
    • vulkanen hadde utbrudd i forrige uke
  2. det at en hvilende sykdom som herpes eller eksem gir symptomer som utslett, sår eller lignende
  3. i sykkelritt eller løp: det å (forsøke å) bryte ut fra en gruppe;
    Eksempel
    • tre av løperne forsøkte seg på et utbrudd
  4. plutselig følelsesuttrykk;
    brå ytring;
    Eksempel
    • komme med et rasende utbrudd

begeistringsbølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk framvekst av begeistring;
Eksempel
  • en karismatisk politiker som rir på en begeistringsbølge

oppvokster

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framvokster, fremvokster

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å vokse fram;

oppkomst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å oppstå;

tilblivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å bli til, framvekst
Eksempel
  • verkets tilblivelse

Nynorskordboka 5 oppslagsord

framvekst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utbrot, utbrott

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. plutseleg og brå start, framvekst og liknande av noko
    Døme
    • vulkanen hadde utbrot for to år sidan;
    • utbrotet av epidemien
  2. det at ein kvilande sjukdom som herpes, eksem eller liknande gjev symptom i form av sår, utslett og liknande
  3. i sykkelritt eller løp: det å (prøve å) bryte ut frå ei gruppe;
    Døme
    • tre syklistar prøvde med eit utbrot
  4. brått kjensleuttrykk;
    brå ytring;
    Døme
    • kome med eit rasande utbrot

framkome, framkomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kome seg fram;
    høve eller måte til å ta seg fram
    Døme
    • nyvegen lettar framkoma;
    • føtene er einaste framkoma der
  2. det å kome fram til eit endemål
    Døme
    • avreise kl. 9, framkome kl. 15
  3. det å bli til;
    Døme
    • framkoma av nye skikkar

tilbliing, tilverting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bli til;

oppkomst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å kome opp;