Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

foreskrive

verb

Opphav

fra tysk; av fore-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • legen foreskrev en medisin
  2. Eksempel
    • slik loven foreskriver
    • brukt som adjektiv
      • etter foreskrevne regler;
      • på foreskreven måte

skrifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skrift (1 opprinnelig ‘det å foreskrive en bot’

Betydning og bruk

vedkjenning overfor en prest av synder en har begått;
Eksempel
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesatt
  • ta i skrifte
    ta i forhør og irettesette

ordinere

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Betydning og bruk

  1. vie til prest eller biskop
  2. forordne eller foreskrive en kur eller et legemiddel
    Eksempel
    • legen ordinerte diett

forskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med foreskrive

Betydning og bruk

  1. anvisning om hva slags prosedyre eller atferd som skal følges;
    Eksempel
    • følge forskriftene til punkt og prikke;
    • ta medisin etter legens forskrift
  2. i jus: utfyllende bestemmelse med hjemmel i lov
    Eksempel
    • forskriftene til ny våpenlov er ute på høring;
    • sprengstoffet var ikke oppbevart i samsvar med forskriftene

forordne

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bestemme et medisinsk tiltak;
    Eksempel
    • legen forordnet en kur;
    • legen forordnet rett behandling;
    • forordne en diett
  2. bestemme, særlig ved lov
    Eksempel
    • forordne dødsstraff;
    • slik det er forordnet i loven;
    • kongen forordner et påbud

preseptor

substantiv hankjønn

Uttale

presepˊtor, i flertall presepˊtorer eller  preseptoˊrer

Opphav

av latin praecipere ‘foreskrive, undervise’

Betydning og bruk

om eldre forhold: privatlærer

anordne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

reglementere

verb

Betydning og bruk

Nynorskordboka 0 oppslagsord