Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forbløffe

verb

Opphav

fra lavtysk ‘skremme’, av for- (; beslektet med bløffe

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;

overraske

Eksempel

uten å la seg forbløffe;
bli forbløffet

Nynorskordboka 1 oppslagsord

forbløffe

forbløffa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘skremme’, av for- (; samanheng med bløffe

Tyding og bruk

overraske sterkt

Døme

bli forbløffa over noko;
han forbløffar heile fotballverda