Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

fokk 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk , opprinnelig ‘trekker’

Betydning og bruk

  1. på seilskute: nederste råseil på frammasten
  2. på vanlig seilbåt: trekantet seil mellom masten og baugen

fokk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fok; beslektet med fyke

Betydning og bruk

noe som fyker
Eksempel
  • fokk og rokk

beslå

verb

Uttale

beslåˊ

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dekke med beslag
    Eksempel
    • beslå støvelhælene med jern
    • brukt som adjektiv:
      • en beslått kiste
  2. forsyne med hestesko
    Eksempel
    • beslå en hest
  3. om seil: rulle sammen og feste til råa (2
    Eksempel
    • beslå fokka

klyver

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk

Betydning og bruk

trekantet stagseil foran fokka (1

Nynorskordboka 5 oppslagsord

fokk 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk , opphavleg ‘trekkjar’

Tyding og bruk

  1. om seglskip: nedste råsegl på frammasta
  2. på vanleg seglbåt: trekanta segl mellom masta og baugen

fok, fokk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fok; samanheng med fyke

Tyding og bruk

  1. det å fyke
    Døme
    • vinden set sanden på fok
  2. noko (smått) som fyk;
    Døme
    • kjempe seg fram i fok og snøstorm
  3. Døme
    • vere i foket;
    • fok på seg

fokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

beslå

verb

Uttale

beslåˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje beslag (1)
    Døme
    • beslå skrinet med jern
    • brukt som adjektiv:
      • ei beslått kiste
  2. setje på hestesko
    Døme
    • beslå hesten
  3. rulle (eit segl) saman på råa (2 og surre det med beslag (4)
    Døme
    • beslå fokka

klyver

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk

Tyding og bruk

trekanta stagsegl framfor fokka (1