Avansert søk

1479 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 1479 oppslagsord

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam

timing, taiming

substantiv hokjønn

Uttale

tai´ming

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. det at noko blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i høve til noko anna
    Døme
    • det var dårleg timing å bli sjuk no;
    • tennisspelaren har glimrande timing på serven sin
  2. det å organisere eller fastsetje tidspunkt og tidsramme for ein eller fleire aktivitetar
    Døme
    • få til rett timing på koreografien;
    • operasjonen kravde nøyaktig timing

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar

ordbokverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

ordbok i fleire band (1, 8)

trong 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫng; av trong (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha trong for meir pengar;
    • kjenne ein trong til å koma seg unna;
    • trongen for fleire bustader
  2. Døme
    • kjenne trong til å seie noko;
    • trongen til å utforske omgjevnadene;
    • følgje trongen sin

dodre

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med dott

Tyding og bruk

plante av ein av fleire arter og slekter i krossblomfamilien

kløfte

kløfta

verb

Tyding og bruk

dele i to eller fleire delar
Døme
  • stamma kløfta seg i tre greiner

dess 3, di 3

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?