Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

fargerik

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med mange farger
    Eksempel
    • fargerike drakter
  2. i overført betydning: frodig (3), markant
    Eksempel
    • en fargerik beskrivelse;
    • en fargerik personlighet

messehagel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt messuhǫkull ‘messekappe’, av messa og hǫkull ‘kappe’; av messe (1

Betydning og bruk

kort, ermeløs, fargerik kappe som er åpen i sidene, og som brukes utenpå albaen ved nattverd og ved festgudstjenester

kakadu, kakadue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk Kakadu; fra malayisk , lydord

Betydning og bruk

fargerik fugl i familien papegøyer, særlig av slekta Cacatua

malerisk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en malerisk bydel;
  • hun skriver i en malerisk stil

majolika

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; etter navnet Majolica, eldre navn på Mallorca

Betydning og bruk

metallglinsende, fargerik fajanse, særlig fra Italia

klinkekule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fargerik og kuleformet leke, brukt i spill der kulene klinkes mot hverandre;
Eksempel
  • spille med klinkekuler

pride

substantiv hankjønn

Uttale

praid

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

årlig markering og feiring av mangfold i seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Eksempel
  • pride er ikke bare en fargerik fest og en parade, men også en solidaritetsmarkering

ara

substantiv hankjønn

Opphav

fra tupí-guaraní

Betydning og bruk

stor papegøye (1) med lang, kileformet stjert og fargerik fjærdrakt

gulvmatte, golvmatte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

matte (1, 1) til å ha på gulv (i bolig eller kjøretøy)
Eksempel
  • en fargerik gulvmatte i entreen;
  • gulvmatta kom i klem under gasspedalen

fargerikdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være fargerik (1)
Eksempel
  • den dekorative fargerikdommen i folkekunsten

Nynorskordboka 13 oppslagsord

fargerik

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med mange fargar
    Døme
    • fargerike klede
  2. i overført tyding: frodig (3), markant
    Døme
    • ei fargerik skildring;
    • ein fargerik politikar

messehakel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt messehǫkull ‘messekappe’, hǫkull ‘kappe’; av messe (1

Tyding og bruk

kort, ermelaus, fargerik kappe som er open i sida, brukt av presten utanpå albaen ved nattverd og ved festgudstenester

mosaikk

substantiv hankjønn

Uttale

mosa-ikˊk

Opphav

gjennom fransk eller italiensk, frå mellomalderlatin musaicum ‘som er vigd til musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. flate med dekorasjon sett saman av farga småbitar, særleg av glas eller stein
    Døme
    • rommet var dekorert med fargerik mosaikk
  2. i overført tyding: brokete samansetjing
    Døme
    • ein mosaikk av små og store statar

kakadu, kakadue

substantiv hokjønn

Uttale

-duˊ; -duˋe

Opphav

gjennom tysk Kakadu; frå malayisk , lydord

Tyding og bruk

fargerik fugl i familien papegøyar, særleg slekta Cacatua

majolika

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; etter namnet Majolica, eldre namn på den spansk øya Mallorca

Tyding og bruk

metallglinsande, fargerik fajanse, særleg frå Italia

klinkekule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fargerik og kuleforma leike, brukt i spel der ein klinkar kuler mot kvarandre;
Døme
  • spele med klinkekuler

pride

substantiv hankjønn

Uttale

praid

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

årleg markering og feiring av mangfald i seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Døme
  • pride er ikkje berre ein fargerik fest og ein parade, men òg ei solidaritetsmarkering

golvmatte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

matte (1, 1) til å ha på golv (i bustad eller køyretøy)
Døme
  • ei fargerik golvmatte i entreen;
  • golvmatta kom i klem under gasspedalen

ara

substantiv hankjønn

Opphav

frå tupí-guaraní

Tyding og bruk

stor papegøye (1) med lang, kileforma stjert og fargerik fjørdrakt

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmannein typisk;
    • skape typar i diktverksærmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typarsærmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter