Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
85 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
forhånd
2
II
,
forhand
2
II
,
førehand
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
for-
(
1
I)
Faste uttrykk
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
Artikkelside
Nynorskordboka
84
oppslagsord
førehand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
1
I)
Tyding og bruk
forhand
posisjon langt framme
Døme
vere i førehanda
Faste uttrykk
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
Artikkelside
tipse
tipsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tips
(
2
II)
Tyding og bruk
gje tips om noko
Døme
politiet vart tipsa om gjerningspersonen på førehand
gje drikkepengar
Døme
tipse kelneren
Artikkelside
tippe
4
IV
tippa
verb
Vis bøying
Opphav
av
tips
(
2
II)
Tyding og bruk
føreslå eller tenkje seg utfallet av noko på førehand
;
gisse
(
2
II)
,
spå
(
2
II
, 3)
Døme
tippe utfallet av rettssaka
;
eg tippar du kjem til å angre
delta i
tippekonkurranse
Døme
tippe ein nordmann som vinnar
;
tippe på heimelaget
Artikkelside
teleologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
telos
‘ende, mål’ og
-logi
Tyding og bruk
lære som går ut på at alt som er og skjer, er bestemt på førehand og har eit føremål
Artikkelside
tekst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
textr
eller
texti
;
av
latin
textus
‘vev’
Tyding og bruk
trykte eller skrivne ord sette saman i ein heilskap slik at det gjev meining,
til dømes
i ei bok, ein artikkel eller ein e-post
;
samanhengande mengd av skrivne ord
Døme
ei bok med lite tekst og mykje bilete
;
desse tekstane er uleselege
;
skriv ein kort tekst om sommarferien din
;
ein gresk tekst med omsetjing
som etterledd i ord som
lovtekst
originaltekst
ord til ein melodi
Døme
ein popmelodi med norsk tekst
som etterledd i ord som
songtekst
utdrag frå Bibelen eller
bibelstad
som utgangspunkt for ei preike
Døme
teksten i dag er frå Salmane
;
leggje ut teksten på førehand
omsetjing eller attgjeving av tale i eit fjernsynsprogram, ein film
eller liknande
, som blir vist nedst på skjermen
;
undertekst
(1)
;
til skilnad frå
dubbing
Døme
filmen er på fransk med norske tekstar
i typografi: stor skriftstorleik
;
20-punkts
kegel
Faste uttrykk
halde seg til teksten
ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema
lese nokon teksten
irettesetje nokon
læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside
skinnfell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teppe av
skinn
(2)
med håra på
;
jamfør
fell
(2)
Døme
ha skinnfell på sleden
Faste uttrykk
ikkje strekkje seg lenger enn skinnfellen rekk
ikkje gå ut over det ein har økonomisk evne til
opp som ei løve og ned som ein skinnfell
med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld
Artikkelside
scripte
,
skripte
scripta, skripta
verb
Vis bøying
Uttale
skripˊte
Opphav
jamfør
script
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide som
script
(
1
I)
Døme
han scripta for den kjende Hollywood-regissøren
skrive
dreiebok
til ein film
eller liknande
planleggje ein situasjon eller handling på førehand
Døme
samtala var scripta
Artikkelside
sekkeløyving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
løyving som kan brukast til føremål som ikkje er fastsette på førehand
;
jamfør
sekk
(5)
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnare enn
planke
(
1
I
, 1)
Døme
borda i golvet
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
naturgitt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gitt på førehand
;
bestemd av naturen
;
naturgjeven
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein naturgitt ressurs
;
dei naturgitte ressursane må vi ta godt vare på
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
denne ressursen er naturgitt
;
slike ressursar er naturgitt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100