Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

eufori

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘velvære’

Betydning og bruk

velvære framkalt av stimuli;
sterk lykkefølelse
Eksempel
  • euforien var framkalt av et narkotisk stoff;
  • han vekslet mellom eufori og svartsinn
Artikkelside

gledesrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rus (2) som følge av stor glede (1, 1);
Eksempel
  • laget var i gledesrus etter seieren
Artikkelside

lykkerus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk lykkefølelse;
jamfør rus (2)
Eksempel
  • gå rundt i en lykkerus
Artikkelside

euforisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av eufori
Eksempel
  • stemningen etter seieren var nærmest euforisk
Artikkelside

eu-

prefiks

Uttale

ev-

Opphav

av gresk eu ‘god(t)'

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i noen importord for å vise at noe er godt eller vel;
delvis jamstilt med ev-;
i ord som eufoni og eufori
Artikkelside

euforiserende

adjektiv

Betydning og bruk

som gir en følelse av eufori;
Eksempel
  • euforiserende stoffer
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

eufori

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘velvære’

Tyding og bruk

velvære framkalla av stimuli;
sterk lykkekjensle
Døme
  • det narkotiske stoffet kan framkalle eufori;
  • ho gjekk raskt frå eufori til svartsinn
Artikkelside

lykkerus, lukkerus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk lykkekjensle;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • gå rundt i ein lykkerus
Artikkelside

eu-

prefiks

Uttale

ev-

Opphav

av gresk eu ‘god(t), vel’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i nokre importord for å vise at noko er godt eller vel;
delvis jamstilt med ev-;
i ord som eufori, eugenikk og eutrof
Artikkelside

euforiserande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev ei kjensle av eufori
Døme
  • euforiserande stoff
Artikkelside

euforisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av eufori
Døme
  • stemninga etter sigeren var nærmast euforisk
Artikkelside

gledesrus, glederus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rus (1, 2) som følgje av stor glede (1, 1);
Døme
  • vi har vore i gledesrus sidan resultatet kom
Artikkelside